Høsten er nok den årstiden jeg liker best; det er ikke for varmt og ikke for kaldt. (I teorien i alle fall.) Et utmerket tidspunkt for turer i fjære og fjell. Men da er det bare et problem som melder seg. Jeg får sånn inn i helsikes hjemlengsel! Det gjør rett og slett vondt! Bare se på det her:
Litt annerledes enn den flate og forblåste Finnmarksnaturen det her ja! Jeg har kommet til at det er tre ting som er avgjørende når jeg bestemmer meg for hvor jeg vil slå meg ned: gode karrieremuligheter, bredt kulturtilbud og vill natur. Den som kunne rusle i fjæra hjemme nå - uansett om det var solskinn eller storm, eller klatre i bratte lier på utkikk etter moden tyttebær. Avslutte dagen med kafèbesøk og en tur på kino eller teater. Før man neste morgen drar på jobb - en jobb hvor man får brukt seg selv og utdannelsen sin. Ut på ettermiddagen kommer man hjem til et passe stort hus - med bærbusker i hagen, og en katt som strekker seg søvning i sola.
En dag er jeg nødt til å realisere dette. Hjemlengselen kommer til å ta knekken på meg hvis jeg ikke gjør det. Mitt lyspunkt akkurat nå er at om et ensifret antall år flytter jeg fra Finnmark og tilbake dit hvor sjela mi bor. For det er en diktstrofe jeg ikke klarer å få ut av hodet: "Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var selve livet"....
