Hyggelig det, men...

Lørdag tok Norge en velfortjent seier i Melodi Grand Prix. Hyggelig det, men kan ikke Synnøve Svabø holde kjeft? Hennes såkalte språklige bilder var utrolig slitsomme greier! Håper norsklæreren hennes var fornuftig nok til å gi henne strykkarakter på videregående...

Russetida er akkurat over. Å si at russen i år har satt sitt preg på Vadsø vil være en overdrivelse. Lørdags formiddag skjønte jeg hvorfor russen ikke herjet byen på en 16. mai. De stiller på jobb! Hyggelig det, men ærlig talt, selv ikke jeg var så prektig.

I går var jeg i 85 års dag. Hyggelig det, men hva gir man i bursdagsgave til en dame på 85 som sitter i rullestol, er nesten blind og har kols? Hoppski?

På søndag drar jeg til Tromsø, og på tirsdagen er det eksamen. Er spent på hvordan det går; har ikke akkurat fått lest så mye. Skal bruke tida i Tromsø til litt egenpleie og shopping også. Å være i Tromsø er hyggelig det, men hvorfor kan man ikke bo der hele tiden?

Jeg har så mange planer, drømmer og ønsker som jeg gjerne skulle ha realisert. Et landsens hus med veranda og havutsikt. Studere et år eller to. Skrive den store romanen. Mange ideer... Hyggelig det, men hvordan finne tid og penger til å gjennomføre noe av dette?

Dagene går, blir uker, måneder, år. Sorger og gleder fordeles utover. Solen går sin gang. Hyggelig det, men er dette alt??

Kampen for tilværelsen

Torsdag i forrige uke leverte jeg min oppsigelse fra lærerjobben. Den avgjørelsen kom vel egentlig ikke som en overraskelse på noen. Det er synd å si det, men livet som norsklærer er rett og slett ikke levelig. Jeg er på mange måter enig med min lektorkollega her. Dessuten trenger jeg annen type kompetanse enn det læreryrket alene kan gi meg når jeg etter hvert skal konkurrere på tøffere arbeidsmarkeder enn de Finnmark kan varte opp med. Jeg er opptatt av karriere og stolt av det. Hvorfor skulle jeg ikke det?