Kampen for tilværelsen

Torsdag i forrige uke leverte jeg min oppsigelse fra lærerjobben. Den avgjørelsen kom vel egentlig ikke som en overraskelse på noen. Det er synd å si det, men livet som norsklærer er rett og slett ikke levelig. Jeg er på mange måter enig med min lektorkollega her. Dessuten trenger jeg annen type kompetanse enn det læreryrket alene kan gi meg når jeg etter hvert skal konkurrere på tøffere arbeidsmarkeder enn de Finnmark kan varte opp med. Jeg er opptatt av karriere og stolt av det. Hvorfor skulle jeg ikke det?