The Farewell Tour

I går avsluttet vi den årlige skoleturnéen for å diskutere fravær, bortvalg, karakterer og Elevundersøkelsen. (Dvs. helt ferdig ble vi ikke; vi kom oss aldri til Alta sist onsdag pga tåke i Vadsø, og det utsatte besøket der kommer til å gå uten meg i og med at det er lagt til min nestsiste arbeidsdag på Opplæringsavdelinga.)

En av fordelene med skolene våre er at de er så få; åtte videregående skoler og en folkehøgskole. Det gjør at det er lett å skaffe seg oversikt og gå ned på detaljnivå. Den aller største ulempen er avstandene og all tiden det tar å reise.

Siden turnéstart 12. september har jeg tilbrakt 1236 kilometer bak rattet og vært med på ni flyavganger og ankomster. Jeg har opplevd tidens verste flytur pga vind. Jeg vært kraftig forkjølet og trodd ørene mine skulle stryke med ombord i Widerøe.

Jeg har opplevd idyll på kjøreturen gjennom Finland:
Og jeg har møtt noen besynderlige innfødte (?) på turen gjennom Karasjok:
Samtidig har det gått opp for meg at jeg skal slutte i jobben. På noen måter er jeg veldig klar for det, på andre måter ikke. Som skoleeier har jeg i alle fall vært på min siste runde på skolene.
12. oktober er det møte med fagopplæringskontorene. Da skal jeg snakke om årsrapporter og lærlingundersøkelsen. Og takke for meg.
Og plutselig er det over.

Det må seiast

I ly av dagens hendelser og det faktum at jeg i 20 av de årene jeg har levd har leid bolig av et eller annet slag, har jeg lyst til å sitere Husleielovens § 5-6:
"Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas tilsyn eller vedlikeholdsarbeider. Før arbeider som nevnt i § 5-4 påbegynnes, skal leieren ha melding med frist som nevnt i § 9-6 første ledd."

Jeg gleder meg alt til neste gang Forsvarsbygg låser seg inn her uten å si fra på forhånd, uten en gang å ringe på først, for da skal jeg ta på meg mine skolefrøkenbriller og lese høyt fra nevnte paragraf. Det er på dager som i dag jeg er glad for mine 11 år med undervisningserfaring og tilsvarende 11 år med null skrekk for å være ei upopulær hurpe. Forøvrig kan jeg nevne at jeg ennå har til gode å tape en eneste diskusjon om Husleieloven. Faktisk har jeg lenge hatt lyst til å studere juss, og det kan jo fortsatt la seg realisere. Det er alltid morsomt å slå folk i hodet med disse §§...

En liten oppmuntring?

En ny arbeidsuke ligger foran oss. Snart er det lokale lønnsforhandlinger. Hva med å gi en kollega en klapp på ryggen?

Horisonter

I forrige uke var hele Opplæringsavdelinga i Kongsfjord. Den veien hadde jeg hittil ikke vært. Veldig spesielt landskap; jeg kommer nok tilbake en gang. Vi bodde på Kongsfjord Gjestehus. Dette er et veldig annerledes sted. Man føler seg hensatt til langt tilbake, rommene er tidsriktig møblert. Ingen TV. Lytt som bare det. Men likevel oppsiktsvekkende stille.

Landskapet er røft og robust. Skulle gjerne hatt tid til turer og utflukter. Det er en av grunnene til at jeg kunne tenke meg tilbake. En annen grunn er den berømte landhandelen som kun har åpent to måneder på sommeren. Faktisk frister stranda også; selv om jeg ikke har noen tro på at det noen gang blir levelige badetemperaturer der:På kvelden var det konsert inne i Berlevåg: "Høy himmel" med Musikk i Finnmark. Fin opplevelse, men jeg passer ikke inn i konseptet kirkekonsert...