«Jeg har fått fortalt at folk går ikke i butikkene klokken 10 på en hverdag. Vi er i dag i gang med å diskutere åpningstider i handelsstanden i Vadsø.»
Jeg påtar meg derfor ansvaret for å informere Vadsø
Næringsforening om følgende: Klokken 10 på en hverdag er den kjøpedyktige
befolkninga, uansett tjyvhoill, på jobb. Men handelsstanden i Vadsø har åpnet
mellom 9 og 16. Da er altså folk på jobb – selv om det synes å være fullstendig
ukjent for Vadsø Næringsforening. Tydeligvis er det også helt ukjent for Vadsø
Næringsforening at man ikke søker, og slettes ikke innvilger, velferdspermisjon
for å handle i Vadsø. Ei heller brukes egenmeldinger til dette formålet.
Når noen snakker om handelsbyen Vadsø, tenker jeg bare: «At
det var?»
Ser vi bort fra dagligvarehandel, er jeg tilnærmet aldri i
butikker i Vadsø. Turen min innom Jernia på lørdag kan derfor både betegnes som
et ulykkestilfelle og en glipp.
Antall julegaver jeg har tenkt å handle i Vadsø i år = 0.
Men det handler ikke bare om åpningstider. Det handler også
om at servicenivået har sunket til under frysepunktet. Og hvorfor? Fordi man
ikke har noen konkurranse. Da trenger man ikke anstrenge seg. Så da anstrenger
man seg ikke.
Men jeg skal røpe en liten hemmelighet… Det finnes sånn
derre nettbutikker, sånne som man kan sitte på internett hjemme og putte ting i
handlevognen og etterpå hente på posten. Der handler jeg. Så får bare Vadsø
Næringsforening sitte der og diskutere de. Lykke til med den liksom. Det er
sånn man lager konkurser.
