Utgiftspost

Apropos til fredsprisen: Prisen er på 10 millioner; sikkerhetstiltakene kostet 160 millioner. I og med at oljefondet tappes stadig mer i forbindelse med statsbudsjettene foreslår jeg at følgende alternativer vurderes fra og med 2010:

• Prisen sendes rekommandert. (Posten har tross alt fått mindre å gjøre på grunn av at de fleste bruker mail og leser aviser på nett.)
• Prisutdelingen foregår på lyd/bilde. (Det er enkelt å koble opp; selv jeg klarer det.)
• Torbjørn Jagland reiser over med prisen. Samtidig får han mulighet til å forbedre engelsken sin. Det skal ikke så mye til før det kan betraktes som forbedring...

Jeg er muligens litt preget av at jeg sliter med oppgaver i forbindelse med regnskapsoppgjøret på jobb. Og til de som blir skuffet over å ikke få sett fredsprisvinneren kan jeg bare opplyse om at det finnes mye bra i papp...

Julegavetips?

Av og til møter man på uventede ting i sitt liv som byråkrat:
En ide for andre arbeidsplasser? HMS-tiltak?

Nødvendigheter

Den eneste måten det er mulig å overleve i Finnmark på er å reise herfra. I alle fall fungerer det slik for meg. Har jeg mye jobb og mye reising har jeg ikke tid og overskudd til å sette meg ned å kose med flyttetrangen.

Men det finnes noen ufravikelige nødvendigheter i livet. En av dem er shopping. Shopping er ikke gjennomførbart i Vadsø. Størsteparten av handelstanden i byen lider av panikkangst, nærmere bestemt angst for kunder. Det er derfor de alle er så ivrige etter å stenge kl. 16.00; folk flest er jo ferdig på jobb kl. 15.30. Ikke vet jeg hvem handelsstanden i Vadsø er til for. Men det spiller egentlig ikke så stor rolle; jeg klarer meg med Kiwi, polet og posten jeg. Det meste kan kjøpes på internett.

En annen av livets nødvendigheter er atmosfære og byfølelse. Da må man etter mine begreper til Tromsø i og med at stedsnavn i Finnmark godt kan forenkles til Tjuvhoill 1, Tjuvhoill 2, osv. Derfor er det nødvendig med noen helger og uker i Tromsø årlig - sånn at man kan føle at man lever. Og derfor var denne helgen satt av til Tromsøtur. Og det burde vel ha ringt noen klokker i mitt ellers så lyse hode når avreisedato falt sammen med fredag den 13...

Sett i forhold til at Finnmark har et innbyggertall på ca. 72000, så er 11 flyplasser ekstremt mye. (Troms har til sammenligning 3 - flyplasser, ikke innbyggere.) 3 av flyplassene i Finnmark er store nok til å ta i mot større fly som f.eks. SAS. De resterende er på størrelse med en middels stor villaplen. Men tilbake til fredag den 13... For å tyne mest mulig ut av min helg i sivilisasjonen, hadde jeg booket meg inn på 06.17 flyet fra Vadsø og med flybytte i Alta skulle jeg ha landet i Tromsø kl. 08.10. Man trenger ikke være lynende intelligent for å skjønne at slik gikk det ikke. For i Kirkenes befant det seg en flykaptein som ikke har samme selvinnsikt som meg. Etter mine begreper skulle det natt til fredag befinne seg tre (hele tre) Widerøe-maskiner på Kirkenes lufthavn. Men det er da vår venn kapteinen (som jeg gjerne skulle kalt noe som ikke egner seg på trykk) bestemmer seg for å bevise for omverden at han egentlig er djevelsk god til å sikte. Derfor dæljer han sitt fly inn i et av de andre som står der. Skikkelig smarting! Og det er her selvinnsikten kommer inn. Forannevnte dæljing er noe jeg godt kunne klart, men grunnet min voldsomme selvinnsikt har jeg latt være å ta sikte på flysertifikat (Gud så morsomt ordspill!!!) og har derfor spart Widerøe for enorme summer, konkursbegjæringer og alt som verre er. (For de som ikke er lokalkjent så kommer 06.17 flyet fra Kirkenes, og skulle da vært ført av kaptein Dæljing.) Når vekkerklokken min ringte kl. 04.45 på fredag lå følgende melding på mobilen: "Melding fra Widerøe: Din flyavgang WF931 fra Vadsø er blitt innstilt - kontakt oss på 789 62 800 for ytterligere informasjon." Jeg vil tillate meg å påstå at jeg tok begrepet morragretten til helt nye høyder den dagen...

Det endte med at jeg ble booket om på det flyet som går fra Vadsø kl. 17.12. Grunnet mellomlandinger i tilsammen 4 tjuvhoill er man ikke da i Tromsø før kl. 20.25. Så takket være kaptein Dæljing har jeg mistet en hel dag i sivilsasjonen. (Nei, det hjalp ikke på humøret at flyet landet i Tromsø 22 minutter før ruta.)

I dag skulle man hjem; flyet gikk fra Tromsø kl. 16.30 og landet i Vadsø kl. 19.15 - og det uten en eneste mellomlanding. Men en liten detalj; flytiden mellom Tromsø og Vadsø er 1 time... For en ulykke kommer alltid to og to. En halvtime etter avgang måtte vi returnere på grunn av ising. Tilbake til Tromsø, bytte fly og på han igjen. Ikke slik jeg normalt ville tolke to Tromsø-turer på ei helg...

Men alt dette er jo problemer som enkelt lar seg løse. Man flytter til Tromsø! Han steike æ e lur!! For jeg sjekket http://www.nav.no/ på fredag i forbindelse med min frustrasjon over kaptein Dæljing. Det er ledig jobb til meg i Tromsø; søknadsfrist på onsdag. Den hadde vært midt i blinken! Og jeg har så lyst til å søke...! Å kunne jobbe og bo i Tromsø, studere litt på si uten at det koster en formue i reising... Sukk. Mimre.

Jeg avslutter med et bilde tatt hjemme på øya i sommer:

Blankstille på fjorden...

November

Jeg liker ikke november. Sånn er det bare. Det er deppe-måneden framfor noen. Det er da man leter i diktbøker. Valget var opplagt. Det ble et dikt Inger Hagerup skrev i 1964.

Detalj av usynlig novemberlandskap

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte, og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Undervisningskunstnaren

Første veka bør dei faste i tre dagar.
Så veit dei korleis det er.

Fjerde dagen bør dei få ete
det dei har lyst på.
Så veit dei korleis det er.

Nå gir ein dei ei bok dei aldri har sett før
og ber dei lese i den om alt
som vedkjem hunger og mangel,
som vedkjem lyst og velvære.
Så veit dei korleis det er
å finne slikt i ei bok.

Neste veke spør ein elevane om dei vil
faste i tre dagar til.
Så veit dei korleis det er
å velje.

Ein gir dei valet: Tre dagars faste
eller bli sende til biblioteket
der dei må leita fram boka
om "fridom for ein som eg".
Så veit dei
kva tvang er.

Den tredje veka skal eleven skrive
alt om dei utvalde bøkene og om lesinga si.
Heile den tredje veka
skal eleven skrive
om seg og sitt som det var
dei to første vekene.
Dessutan også om korleis det er
å leve i den tredje veka.
Så veit dei korleis det er å skrive.

Nå skal ein framand som ikkje kjenner bakgrunnen
lese det skrivne og gi elevane ein karakter
dei skal ha heile livet.
Så veit dei korleis det er å lesast.

Dette siste,
det med den framande lesaren og karakteren,
skal dei ikkje få vite før etterpå,
og tidfesta er det ikkje.
Så veit dei korleis det er
å vente.

Skulle somme elevar ane dette
på førehand, er det likevel ikkje sikkert
dei får nokon god karakter til slutt.
Så veit dei også det.

Einar Økland

Gledelig med lite utdanning?

Man kan kalle det bortvalg, frafall, drop out eller push out så mye man vil - faktum er ikke alle fullfører videregående opplæring. Man kan diskutere opp, ned og bortover om det er et mål i seg selv.

Eldrebølgen (type tsunami) nærmer seg. Dermed må man ha flest mulig i jobb til å dra lasset. Det er vel og bra. Færrest mulig i NAV-systemet er et gode.

På den annen side er kompetanse en særdeles viktig ressurs. Landet trenger også høyt kvalifisert arbeidskraft. Av den grunn får jeg noe fordøyelsesbesvær når en viss direktør i NAV sier at det er gledelig at unge kommer tidlig i arbeid. Det er fristende å dra den konklusjonen at nevnte direktør også mener at det er gledelig at ikke flere unge tar høyere utdanning. Jeg fikk slik trang til å vifte med studiepoengene mine.

Fritidsproblem

En gang, tidlig i min lærergjerning, ga jeg en klasse en skriveoppgave med overskrifta: "Jeg vil gjerne stå fram med et problem jeg har." Akkurat det har havnet på topp 10-lista over dumme ting jeg har gjort. Men det er en helt annen historie...

De siste to ukene har livet mitt vært: jobb, et kvarters matinnkasting (helst stående), fire - fem timers rydding og sjauing i forbindelse med flyttinga, spise sen middag (Fjordland eller gatekjøkken) og synke sammen i sofaen. Uendelig meningsfullt. I går tok jeg det siste fra den gamle leiligheta og gjorde den klar for ny eier. Så hva skal jeg gjøre nå når jeg ikke lenger kan fylle bilen med ting jeg ikke ante jeg eide?

Frafall i skolen

Ehm...!

I går og i dag har jeg pakket ned bøker. I dag fant jeg en bok om hukommelse som jeg har glemt at jeg eide...

Stress!

Uka som har gått har vært vanvittig hektisk: jeg har vært 43 timer på jobb, jeg har vært på skolebesøk på Vardø vgs og Vadsø vgs, jeg har solgt leiligheta, pakket og kjørt flyttelass... I morgen ringer vekkerklokka kl. 04.45 og flyet til Alta går kl. 06.15. Tirsdag skal jeg besøke Tana vgs og Kirkenes vgs. Når man er så mye ute på reise, blir det ekstra travelt de dagene man faktisk er på kontoret; det er jo ingen som gjør jobben for meg når jeg er borte.

Denne helga er antakeligvis den siste i denne leiligheta. Hvis alt går etter planen blir de store tingene transportert i slutten av neste uke, og fra da av bor vi i ytrebyen. Litt rart. Egentlig hater jeg å flytte; det er så mye stress og styr. Men du verden så mange eiendeler man gjenoppdager - noen til glede, andre til forferdelse over fordums dårlig smak.

Observasjoner fra sete 7F

I går fløy jeg med Norwegian fra København til Oslo. Flyet var nesten fullt og ble etter hvert 20 minutter forsinket. Egentlig ingen katastrofe det da jeg ikke skulle rekke et annet fly videre. Men jeg fikk god tid til å observere mine medpassasjerer. De kom ikke så godt fra det...

Jeg tror jeg var en av de få som hadde sjekket inn bagasje; helt utrolig hvor mye folk drasser med seg inn i flyene! Der står de og ser mindre lur ut mens de prøver å finne en hylle de kan legge kofferten i. Dermed får de "aldri" satt seg og køen blir bare lengre og lengre. Hyllene ble etter hvert smekkfulle, og jeg har lovt meg selv at jeg aldri skal sitte på sete c eller d når jeg flyr Norwegian i framtida - jeg skal ikke ha en koffert i hodet den dagen noen av lukene åpner seg! I tillegg brukte flyvertinnene utrolig mye tid på å få folk til å rette opp stolryggen, slå sammen bordet og feste setebeltet. Er folk virkelig så dumme og tungnemme?!?

Da vi landet på Gardermoen ønsket flygeren oss en fin fredag på norsk og en fin torsdag på engelsk... Jeg som trodde det ikke var tidsforskjell mellom Danmark og Norge... Og som om det ikke var nok så sa flyverten da vi landet: "Jeg håper dere har hatt en fin tur med oss på denne flyvningen fra Oslo til København". Kanskje like greit at jeg holder meg til SAS og Widerøe resten av måneden...

Tante reisende byråkrat

I dag tidlig våknet jeg opp på rom 732 på Quality Hotel 33 på Økern i Oslo. Nå sitter jeg på rom 514 på Rica Arctic i Kirkenes. Neste uke er jeg kun på kontoret på mandag, så bærer det av sted til København for resten av uka. Uke 37 står Vardø for tur, uke 38 Alta, Tana og Kirkenes, uke 39 Drammen og uke 40 muligens Alta en gang til. 8. september er jeg vertinne på et større møte i Vadsø. I tillegg tar jeg litt permisjon og avspasering siden jeg faktisk, innimellom alt dette, skal selge leilighet og flytte... Etter en kjapp opptelling på kalenderen ser det ut til at jeg skal være sju (hele sju!) dager på kontoret i september!

Joda, det er mye reising; det er det, men dette er ekstremt. Hvor slitsomt det er kommer an på opplegget; hvor tidlig man må opp om morgenen, hvor sent det blir før man kommer seg hjem. Og ikke minst, om man selv må yte noe, eller bare kan nyte luksusen av å være tilhører. Det er ikke uvanlig at alt man får sett på reisen er flyplassen, innsiden av en drosje og hotellet. Litt kjedelig. Man skjønner hvordan kjendisene har det...

Ytringsfrihet? Opplysningsplikt?

Det er ikke alt man trenger å si. Det er ikke alt man trenger å vite. For meg er trippeldrapssaken i Tromsø i mars et veldig godt eksempel på det.

Tidlig i februar satt jeg i baren på Rica og drakk rødvin med en hyggelig dame som jeg akkurat var blitt kjent med. Hun fortalte om jobben sin som hun trivdes så godt med. Og hun fortalte om sønnene sine som hun var så opptatt av.

Jeg har erkjent at hun ble drept halvannen måned senere. Jeg hadde ikke trengt å vite om de 22 knivstikkene hun fikk før hun døde... De gir meg bilder i hodet som jeg ikke blir kvitt med det første...

Anbefaling

Jeg leser selvsagt andre sine blogger. Kvalitet og innhold er svært så variabelt. Ikke alle tenker like mye gjennom hvordan de presenterer seg selv og vennene sine på nett... Enkelte skriver innlegg som gjør at de aldri mer vil kunne påstå at de har nevneverdig høy iq. Imidlertid er det en blogg jeg har spesielt sansen for, nemlig bloggen til Regine Stokke. Jeg synes det står stor respekt av at hun velger å skrive om livet med en alvorlig kreftdiagnose på den måten hun gjør. Alt man selv måtte ha å klage for og sutre om blir så utrolig smått til sammenligning.

Fem på halv hyttetur

Har tilbrakt helga på hytta. Været var fint, multa fraværende, fisken små og mygga aggressiv. På dagtid var temperaturen opp mot 20 grader; på natta faktisk kun 3 grader. Det blir et dårlig multeår på fjellet i år, det har vært frost i juli... Fisken var bitevillig, men jevnt over små; min fangst bestod av et stort antall napp, fire kattefisk (en mistet jeg i vannoverflata, en kastet jeg uti igjen og de to siste satte kroken fast i hodet...!!), to ørret, en elvebunn og et kratt... Etter fintelling foran speilet i dag kom jeg fram til at jeg har fått 42 myggstikk; koooselig!

Livet på hytta er fredelig; ingenting som forstyrrer. Man mister nærmest tidsbegrepet... På veggen over kommoden henger det en klokke av ukjent opphav. Jeg har prøvd å få den til å virke - uten hell. Så uansett når på døgnet det måtte være, på hytta er klokka alltid fem på halv åtte.

Vær rustet mot uvær...

Forrige uke stoppet vi i Trollholmsund. Spesielt sted. Noe lengre å gå enn jeg først trodde; godt jeg er vokst opp nord for Polarsirkelen og ikke er noen fotturist fra f.eks. Nederland...

In your face!

Tirsdag denne uken var jeg på Hillesøy (i Tromsø kommune - for de som ikke er så sterke i geografi). Jeg tok noen bilder der:

Og til alle som hardnakket mener at det er så pent i Finnmark har jeg bare en ting å si: In your face!!

Mas, mas, mas over hele linja!

Det skjer hvert år uten unntak. Når ferien kommer skal jeg få gjort alt det jeg aldri ellers får tid til. Det er bare en liten, problematisk detalj: Jeg har en lei tendens til å fortrenge at døgnet, også når man har ferie, kun har 24 timer...

Siste arbeidsdag før ferien var altså onsdag i forrige uke. Da hadde jeg rukket å bli så forkjøla at jeg hadde gitt begrepet sylta nytt innhold... Torsdag ettermiddag bar det avgårde til Alta i leiebil full av papirlommetørkler! I restauranten på Rica på kvelden hadde jeg mest lyst til å stappe servietten opp i nesen - slik at det ikke skulle renne så mye; da ville i alle fall alle busslastene med spanjoler der fått noen underlige innfødte å snakke om... Fredag bar det til Vadsø via Kauto og jeg insisterte selvfølgelig på at "folmen val bla" og at jeg nesten ikke "val dædd i det hele dadd". Så det så! Siden erfaringslæring tydeligvis ikke er min sterke side kjørte jeg til Nourgam på lørdag. "Shopping". Søndag hadde jeg tydeligvis klart å begrense meg noe og nøyde meg med Nesseby...

I går var jeg jeg husmor og vasket leilighet og klær så det fauk etter! I dag har det vært befaring på leiligheta for å få tatt takst. Blir spennende å se hva den blir! Hvis ting går som planlagt (og det gjør det når jeg sitter ved roret - i all beskjedenhet...) så blir det nok flytting i månedskiftet august/september. Og fram til da er det masse som må ordnes! Hvordan er det ordtaket går? Man har ikke mer arbeid enn man lager seg selv?? Forresten, snart starter jeg på de 84 milene hjemover...

Æsj!!

Som en god og samvittighetsfull arbeidstaker bruker jeg første feriedag til å være skikkelig forkjøla! Faen, dobbeltæsj og det som verre er!!!

Hvorfor ikke?

Streik?

Akkurat nå fortsetter meklingen i lønnsoppgjøret. Kanskje blir det streik fra i morgen tidlig. Årets tema er pensjon. Tidligere har jeg følt at det er et emne som ikke angår meg, i alle fall ikke på noen år enda. Men hvis opptjeningsperioden for full pensjon nå skal være 40 år så blir jeg rett og slett forbanna! Jeg har valgt å ta høyere utdanning, jeg har hovedfag og nesten 450 studiepoeng. På grunn av min cand.philol. grad skal jeg altså værsågod få jobbe til jeg er 67 for å få full pensjon. Oi som det lønner seg å ta høyere utdanning. Hurra så bra signaleffekt. Jeg er sint. Sint! SINT!!!!

Sensur

I fjor og året før der var jeg sensor i norsk hovedmål. Det gir veldig god erfaring og trygghet i faget å være sensor. Samtidig betyr det tre uker uten noe fritid whatsoever. (Nå er ikke akkurat det et helt ukjent fenomen i norsklærerstanden.) Denne våren er jeg ikke lærer og derfor heller ikke sensor. Det er egentlig litt rart, som om noe mangler...

Alle årene som norsklærer har gitt meg en varig yrkesskade. Jeg klarer ikke å la være å irritere meg over den totale mangel på rettskriving som omgir meg daglig. Det er en yrkesskade jeg deler med Marita Aksnes hvis blogg jeg leser ukentlig. Jeg tillater meg å sitere hennes betraktninger om hva som skal til for at det skal være håp for det norske språk i framtida:

- Ikke dele ord som ikke skal deles og tro at rettskriving er fri fantasi.
- Skrive en tekst som har en struktur, en innledning, en hoveddel og en avslutning, og der leseren blir informert om hva det skal skrives om, og at det skrives om det det informeres at det skal skrives om.
- Ikke begynne en ny setning med "Så." mange ganger etter hverandre.
- Lære hva som er en setning og hvor komma og punktum skal plasseres for at setningen skal gi logisk mening.
- Lære seg forskjellen på stor og liten bokstav og når vi bruker hva.
- Lære seg hvordan et avsnitt skal lages. Halvtomme linjer har aldri vært en måte å lage avsnitt på, og vil heller aldri bli det.

Dessverre vet jeg at det langt fra bare er elever som ikke har peiling på rettskriving. Og det får vel være trøsten for norsk ungdom; det går helt fint å få departementsjobb selv om man ikke kan rettskriving. Det ser i alle fall norsklærerbyråkraten når hun leser brevene hun får...

Hyggelig det, men...

Lørdag tok Norge en velfortjent seier i Melodi Grand Prix. Hyggelig det, men kan ikke Synnøve Svabø holde kjeft? Hennes såkalte språklige bilder var utrolig slitsomme greier! Håper norsklæreren hennes var fornuftig nok til å gi henne strykkarakter på videregående...

Russetida er akkurat over. Å si at russen i år har satt sitt preg på Vadsø vil være en overdrivelse. Lørdags formiddag skjønte jeg hvorfor russen ikke herjet byen på en 16. mai. De stiller på jobb! Hyggelig det, men ærlig talt, selv ikke jeg var så prektig.

I går var jeg i 85 års dag. Hyggelig det, men hva gir man i bursdagsgave til en dame på 85 som sitter i rullestol, er nesten blind og har kols? Hoppski?

På søndag drar jeg til Tromsø, og på tirsdagen er det eksamen. Er spent på hvordan det går; har ikke akkurat fått lest så mye. Skal bruke tida i Tromsø til litt egenpleie og shopping også. Å være i Tromsø er hyggelig det, men hvorfor kan man ikke bo der hele tiden?

Jeg har så mange planer, drømmer og ønsker som jeg gjerne skulle ha realisert. Et landsens hus med veranda og havutsikt. Studere et år eller to. Skrive den store romanen. Mange ideer... Hyggelig det, men hvordan finne tid og penger til å gjennomføre noe av dette?

Dagene går, blir uker, måneder, år. Sorger og gleder fordeles utover. Solen går sin gang. Hyggelig det, men er dette alt??

Kampen for tilværelsen

Torsdag i forrige uke leverte jeg min oppsigelse fra lærerjobben. Den avgjørelsen kom vel egentlig ikke som en overraskelse på noen. Det er synd å si det, men livet som norsklærer er rett og slett ikke levelig. Jeg er på mange måter enig med min lektorkollega her. Dessuten trenger jeg annen type kompetanse enn det læreryrket alene kan gi meg når jeg etter hvert skal konkurrere på tøffere arbeidsmarkeder enn de Finnmark kan varte opp med. Jeg er opptatt av karriere og stolt av det. Hvorfor skulle jeg ikke det?

The winner takes it all?

Og vinneren er...

Da er det bare noen få dager igjen til avgjørelsen faller. Senest onsdag skriver jeg en oppsigelse. Noen vil bli skuffet. Andre vil glede seg. Men her er ingen vinnere. Uansett hvem som får oppsigelsen min så kommer jeg til å være på fortsatt jobbjakt.

Jeg har tenkt mye på hva jeg vil med livet mitt framover, hva jeg er nødt til å realisere. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde hatt mer ro disse dagene. Dagene etter påske har vært utrolig hektisk: konferanse i Hammerfest, seminar og konferanse i Vadsø, diverse møter, hauger av saksbehandling, vannlekkasje, prosjektoppgave med frist om tre dager og kanskje flytter vi til ytrebyen i løpet av sommeren. Jeg blir sliten i hodet av alt dette. Jeg får ikke tid til å ta vare på meg selv.

Jeg liker ikke valg. Jeg er mer komfortabel med at ting bare skjer. Så får det bli som det blir liksom. Men jeg håper at det valget jeg tar er det som er det riktige for meg og mine verdier... Hadde det vært mulig ville jeg helst hatt det beste av begge.

Kvalitetsforbedringer i skolen

I dag har jeg deltatt på Oppvekstkonferansen i Vadsø. Jeg har snakket om kvalitetsforbedringer i skolen. Men hvem bryr seg seriøst om det når man har vannlekkasje i kjøkkenet? Vaskemaskin og oppvaskmaskin har jeg ikke kunnet bruke de siste fire dagene. Siden søndag har jeg dusjet på Fylkesbygget; er jeg riktig heldig har jeg pådratt meg en eller annen form for fylkeskommunal fotsopp... Jeg bryr meg ikke om kvalitetsforbedringer i skolen. Jeg vil ha avløpsrør uten sprekker.

London, baby

Sist helg ble tilbrakt i London. Der var det adskillig mer vårlig enn det Nord-Norge kan varte opp med i slutten av mars.

De som ikke vil rusle tur i parken kan delta på en liten demonstrasjon. For eksempel i anledning G20.

Noen så ut til å synes dette var veldig kult. Gamle Churchill så en smule mer skeptisk og gretten ut.
Under sånne omstendigheter er det nok best å melde fra hvor man går. (Grei fjellvettregel.)

Og etter å ha trasket London opp og ned og nord og sør i dagevis så beina er hovne og bankkortet brennhett kan noen og enhver bli slitne...

Ingen kjenner dagen...

Så skulle vi ikke få dele flere kreative ideer Ragna...

Baling om kvelden

Jeg baler fortsatt med jobbvalget jeg må ta innen utgangen av april. Det virker som om jeg er omgitt av folk som er overbevist om at jeg har bestemt meg, men bare er hemmelighetsfull. Men jeg har ikke bestemt meg; det finnes gode argumenter for begge sider. Kan jeg plukke det beste fra begge, tro? I dag snublet jeg over et blogginnlegg som i høyeste grad fikk meg til å minnes lærerhverdagen, og den balanseringen på kanten av magesåret savner jeg ikke! På den annen side traff jeg en av mine tidligere elever i dag; han ville gjerne ha norsklæreren sin tilbake... Tenk om man kunne legge opp norskundervisningen ut fra den form og det innhold man som fagperson mente var best... Så enkelt, men likevel så uendelig vanskelig...

Rom med utsikt

Sist natt overnattet jeg på rom 530 på Rica i Alta. Jeg reiser ganske mye i jobben, og trives egentlig med det. Men jeg lurer stadig på hva som gjør at jeg nesten alltid får, hva skal jeg kalle det, alternativ utsikt. Hva galt har jeg gjort liksom? I dag tidlig når jeg trakk fra gardinene var det dette synet som møtte meg:

Og da er det jo egentlig ingen tvil om at man føler seg forfrisket og klar til å møte en strevsom dag!

Observasjoner

Å si at jeg er rolig og sindig i trafikken er et eksempel på en overdrivelse. Men jeg våger påstå at ikke alle mine utbrudd bak rattet er ubegrunnet. Noen eksempler:

• Altfor mange glemmer å fylle blinklysvæske. Fryktelig irriterende; særlig i veikryss og rundkjøringer.
• Noen fotgjengere mener hardnakket at fortauene ikke virker og at de derfor må gå midt i veibanen.
• Litt for mange har vært lettlurt og gått på mediejippoen om at det er mulig å kjøpe piller som gjør dem selvlysende; regner i alle fall med at det er derfor de anser det som unødvendig å bruke refleks.

Gleder meg allerede til de tyske bobilene inntar sin saktegående wunderschön-positur midt på E6...

Tiltakspakke

Regjeringen la i går fram sin tiltakspakke for å sikre sysselsettingen. Blant annet skal tilskuddet til lærebedrifter økes. Betyr det at det nå vil komme flere lærlinger i papirflytterfaget?

Amatører!

Jeg er så lei av østlendinger og vinter og verdens undergang! Noen og førti cm med snø. Er det seriøst meningen at vi skal ha sympati med sånne amatører som kjører med dårlige dekk og får vill panikk av et par snøfnugg? Østlendigene får råd om å sette vekkerklokken tidligere på for å rekke å måke og koste av bilen før jobb. Ja, ja. Jeg har noen vage minner om at Norge skulle være et vinterland, men det gjelder visst bare nord for Polarsirkelen...