Men det finnes noen ufravikelige nødvendigheter i livet. En av dem er shopping. Shopping er ikke gjennomførbart i Vadsø. Størsteparten av handelstanden i byen lider av panikkangst, nærmere bestemt angst for kunder. Det er derfor de alle er så ivrige etter å stenge kl. 16.00; folk flest er jo ferdig på jobb kl. 15.30. Ikke vet jeg hvem handelsstanden i Vadsø er til for. Men det spiller egentlig ikke så stor rolle; jeg klarer meg med Kiwi, polet og posten jeg. Det meste kan kjøpes på internett.
En annen av livets nødvendigheter er atmosfære og byfølelse. Da må man etter mine begreper til Tromsø i og med at stedsnavn i Finnmark godt kan forenkles til Tjuvhoill 1, Tjuvhoill 2, osv. Derfor er det nødvendig med noen helger og uker i Tromsø årlig - sånn at man kan føle at man lever. Og derfor var denne helgen satt av til Tromsøtur. Og det burde vel ha ringt noen klokker i mitt ellers så lyse hode når avreisedato falt sammen med fredag den 13...
Sett i forhold til at Finnmark har et innbyggertall på ca. 72000, så er 11 flyplasser ekstremt mye. (Troms har til sammenligning 3 - flyplasser, ikke innbyggere.) 3 av flyplassene i Finnmark er store nok til å ta i mot større fly som f.eks. SAS. De resterende er på størrelse med en middels stor villaplen. Men tilbake til fredag den 13... For å tyne mest mulig ut av min helg i sivilisasjonen, hadde jeg booket meg inn på 06.17 flyet fra Vadsø og med flybytte i Alta skulle jeg ha landet i Tromsø kl. 08.10. Man trenger ikke være lynende intelligent for å skjønne at slik gikk det ikke. For i Kirkenes befant det seg en flykaptein som ikke har samme selvinnsikt som meg. Etter mine begreper skulle det natt til fredag befinne seg tre (hele tre) Widerøe-maskiner på Kirkenes lufthavn. Men det er da vår venn kapteinen (som jeg gjerne skulle kalt noe som ikke egner seg på trykk) bestemmer seg for å bevise for omverden at han egentlig er djevelsk god til å sikte. Derfor dæljer han sitt fly inn i et av de andre som står der. Skikkelig smarting! Og det er her selvinnsikten kommer inn. Forannevnte dæljing er noe jeg godt kunne klart, men grunnet min voldsomme selvinnsikt har jeg latt være å ta sikte på flysertifikat (Gud så morsomt ordspill!!!) og har derfor spart Widerøe for enorme summer, konkursbegjæringer og alt som verre er. (For de som ikke er lokalkjent så kommer 06.17 flyet fra Kirkenes, og skulle da vært ført av kaptein Dæljing.) Når vekkerklokken min ringte kl. 04.45 på fredag lå følgende melding på mobilen: "Melding fra Widerøe: Din flyavgang WF931 fra Vadsø er blitt innstilt - kontakt oss på 789 62 800 for ytterligere informasjon." Jeg vil tillate meg å påstå at jeg tok begrepet morragretten til helt nye høyder den dagen...
Det endte med at jeg ble booket om på det flyet som går fra Vadsø kl. 17.12. Grunnet mellomlandinger i tilsammen 4 tjuvhoill er man ikke da i Tromsø før kl. 20.25. Så takket være kaptein Dæljing har jeg mistet en hel dag i sivilsasjonen. (Nei, det hjalp ikke på humøret at flyet landet i Tromsø 22 minutter før ruta.)
I dag skulle man hjem; flyet gikk fra Tromsø kl. 16.30 og landet i Vadsø kl. 19.15 - og det uten en eneste mellomlanding. Men en liten detalj; flytiden mellom Tromsø og Vadsø er 1 time... For en ulykke kommer alltid to og to. En halvtime etter avgang måtte vi returnere på grunn av ising. Tilbake til Tromsø, bytte fly og på han igjen. Ikke slik jeg normalt ville tolke to Tromsø-turer på ei helg...
Men alt dette er jo problemer som enkelt lar seg løse. Man flytter til Tromsø! Han steike æ e lur!! For jeg sjekket http://www.nav.no/ på fredag i forbindelse med min frustrasjon over kaptein Dæljing. Det er ledig jobb til meg i Tromsø; søknadsfrist på onsdag. Den hadde vært midt i blinken! Og jeg har så lyst til å søke...! Å kunne jobbe og bo i Tromsø, studere litt på si uten at det koster en formue i reising... Sukk. Mimre.
Jeg avslutter med et bilde tatt hjemme på øya i sommer:
Blankstille på fjorden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar