Ehm...!

I går og i dag har jeg pakket ned bøker. I dag fant jeg en bok om hukommelse som jeg har glemt at jeg eide...

Stress!

Uka som har gått har vært vanvittig hektisk: jeg har vært 43 timer på jobb, jeg har vært på skolebesøk på Vardø vgs og Vadsø vgs, jeg har solgt leiligheta, pakket og kjørt flyttelass... I morgen ringer vekkerklokka kl. 04.45 og flyet til Alta går kl. 06.15. Tirsdag skal jeg besøke Tana vgs og Kirkenes vgs. Når man er så mye ute på reise, blir det ekstra travelt de dagene man faktisk er på kontoret; det er jo ingen som gjør jobben for meg når jeg er borte.

Denne helga er antakeligvis den siste i denne leiligheta. Hvis alt går etter planen blir de store tingene transportert i slutten av neste uke, og fra da av bor vi i ytrebyen. Litt rart. Egentlig hater jeg å flytte; det er så mye stress og styr. Men du verden så mange eiendeler man gjenoppdager - noen til glede, andre til forferdelse over fordums dårlig smak.

Observasjoner fra sete 7F

I går fløy jeg med Norwegian fra København til Oslo. Flyet var nesten fullt og ble etter hvert 20 minutter forsinket. Egentlig ingen katastrofe det da jeg ikke skulle rekke et annet fly videre. Men jeg fikk god tid til å observere mine medpassasjerer. De kom ikke så godt fra det...

Jeg tror jeg var en av de få som hadde sjekket inn bagasje; helt utrolig hvor mye folk drasser med seg inn i flyene! Der står de og ser mindre lur ut mens de prøver å finne en hylle de kan legge kofferten i. Dermed får de "aldri" satt seg og køen blir bare lengre og lengre. Hyllene ble etter hvert smekkfulle, og jeg har lovt meg selv at jeg aldri skal sitte på sete c eller d når jeg flyr Norwegian i framtida - jeg skal ikke ha en koffert i hodet den dagen noen av lukene åpner seg! I tillegg brukte flyvertinnene utrolig mye tid på å få folk til å rette opp stolryggen, slå sammen bordet og feste setebeltet. Er folk virkelig så dumme og tungnemme?!?

Da vi landet på Gardermoen ønsket flygeren oss en fin fredag på norsk og en fin torsdag på engelsk... Jeg som trodde det ikke var tidsforskjell mellom Danmark og Norge... Og som om det ikke var nok så sa flyverten da vi landet: "Jeg håper dere har hatt en fin tur med oss på denne flyvningen fra Oslo til København". Kanskje like greit at jeg holder meg til SAS og Widerøe resten av måneden...

Tante reisende byråkrat

I dag tidlig våknet jeg opp på rom 732 på Quality Hotel 33 på Økern i Oslo. Nå sitter jeg på rom 514 på Rica Arctic i Kirkenes. Neste uke er jeg kun på kontoret på mandag, så bærer det av sted til København for resten av uka. Uke 37 står Vardø for tur, uke 38 Alta, Tana og Kirkenes, uke 39 Drammen og uke 40 muligens Alta en gang til. 8. september er jeg vertinne på et større møte i Vadsø. I tillegg tar jeg litt permisjon og avspasering siden jeg faktisk, innimellom alt dette, skal selge leilighet og flytte... Etter en kjapp opptelling på kalenderen ser det ut til at jeg skal være sju (hele sju!) dager på kontoret i september!

Joda, det er mye reising; det er det, men dette er ekstremt. Hvor slitsomt det er kommer an på opplegget; hvor tidlig man må opp om morgenen, hvor sent det blir før man kommer seg hjem. Og ikke minst, om man selv må yte noe, eller bare kan nyte luksusen av å være tilhører. Det er ikke uvanlig at alt man får sett på reisen er flyplassen, innsiden av en drosje og hotellet. Litt kjedelig. Man skjønner hvordan kjendisene har det...

Ytringsfrihet? Opplysningsplikt?

Det er ikke alt man trenger å si. Det er ikke alt man trenger å vite. For meg er trippeldrapssaken i Tromsø i mars et veldig godt eksempel på det.

Tidlig i februar satt jeg i baren på Rica og drakk rødvin med en hyggelig dame som jeg akkurat var blitt kjent med. Hun fortalte om jobben sin som hun trivdes så godt med. Og hun fortalte om sønnene sine som hun var så opptatt av.

Jeg har erkjent at hun ble drept halvannen måned senere. Jeg hadde ikke trengt å vite om de 22 knivstikkene hun fikk før hun døde... De gir meg bilder i hodet som jeg ikke blir kvitt med det første...

Anbefaling

Jeg leser selvsagt andre sine blogger. Kvalitet og innhold er svært så variabelt. Ikke alle tenker like mye gjennom hvordan de presenterer seg selv og vennene sine på nett... Enkelte skriver innlegg som gjør at de aldri mer vil kunne påstå at de har nevneverdig høy iq. Imidlertid er det en blogg jeg har spesielt sansen for, nemlig bloggen til Regine Stokke. Jeg synes det står stor respekt av at hun velger å skrive om livet med en alvorlig kreftdiagnose på den måten hun gjør. Alt man selv måtte ha å klage for og sutre om blir så utrolig smått til sammenligning.

Fem på halv hyttetur

Har tilbrakt helga på hytta. Været var fint, multa fraværende, fisken små og mygga aggressiv. På dagtid var temperaturen opp mot 20 grader; på natta faktisk kun 3 grader. Det blir et dårlig multeår på fjellet i år, det har vært frost i juli... Fisken var bitevillig, men jevnt over små; min fangst bestod av et stort antall napp, fire kattefisk (en mistet jeg i vannoverflata, en kastet jeg uti igjen og de to siste satte kroken fast i hodet...!!), to ørret, en elvebunn og et kratt... Etter fintelling foran speilet i dag kom jeg fram til at jeg har fått 42 myggstikk; koooselig!

Livet på hytta er fredelig; ingenting som forstyrrer. Man mister nærmest tidsbegrepet... På veggen over kommoden henger det en klokke av ukjent opphav. Jeg har prøvd å få den til å virke - uten hell. Så uansett når på døgnet det måtte være, på hytta er klokka alltid fem på halv åtte.