The Road not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that, the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
two roads diverged in a wood, and I --
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost (1916)

Ut på tur

Denne påsken ble Kvikk-Lunsj, appelsiner, skismurning, kryssord og Roald Øyen dumpet til fordel for det store utland. Nærmere bestemt Barcelona.

Dagene begynte gjerne med en kopp te eller kaffe i en rolig krok av hotellresepsjonen mens planene for dagen ble lagt:

Mulighetene er mange i Barcelona. Man kan f.eks. gå på fotballkamp eller se noen av de mange severdighetene:

I løpet av disse dagene fant jeg forresten en treningsform jeg liker: å gå rundt i storbyer. Bare synd det er så dyrt... Men all denne labbingen krever to ting.
1. Sette seg ned og lese kart. (En typisk mannfolksyssel mens fruen springer rundt med kamera og som vanlig er ute av fokus):2. Finne et sted å spise. (De serverer en besynderlig oppmalt bacalao akkurat her):

Og skulle det komme et vulkanutbrudd er det fint man vet hvor man finner båt. (Littegrann bekymret over at det ligger et World Trade Center (om enn ikke så høyt) på skrå over havna her...):
Som en kuriositet kan det nevnes at flybilletten Vadsø - Barcelona - Vadsø var ca. 500 kr. billigere enn billetten jeg brukte Hammerfest - Vadsø i midten av mars... Alt lavpris, men førstnevnte kjøpt fire måneder før avreise. Men monopol er ikke et prismessig gode.

Språkblomst

I dagens Nordlys kan man lese følgende: "Eieren av bilen som sto parkert skal selv kontakte den førerløse bilen." Hvordan får man kontakt med en førerløs bil? Jeg tillater meg å spørre.

En helt alminnelig dag på jobben

Jeg var første gang i Båtsfjord i februar 2008. Det var fint vintervær da vi dro; nærmest påskestemning. Da vi var ferdig med å drikke rødvin utpå natta og skulle ta drosje til hotellet var det blåst opp. Vinden ulte og snøføyka gjorde det utrivelig å oppholde seg utendørs.

Vi var de eneste gjestene på hotellet. Det holder som regel ikke åpent på grunn av dårlig økonomi, men man kan leie seg inn der likevel. Vi bodde i første etasje. Noe slamret i andre etasje. Jeg gjorde et forsøk på å gå opp å sjekke, men feiget ut. Tomme hoteller i snøstorm er best på film... Det er heller ikke mobildekning mellom rommene der...

Mandag denne uka var jeg tilbake i Båtsfjord. Fjellet var kolonnekjørt. Vi brukte halvannen time på de fem mila over fjellet. Det snødde tettere da vi skulle tilbake. Det gikk sånn noenlunde i cirka ti minutter. Da var det ikke lenger noen sikt. Det gikk som det måtte. Heldigvis var det ikke jeg som måtte måke løs bilen. Denne gangen brukte vi to timer og ti minutter over fjellet.

Mandag denne uka var jeg tretten timer på jobb. Møtet i Båtsfjord tok halvannen time. De resterende timene ble for det meste tilbrakt i bil. Hadde møtet vært senere på dagen hadde det kanskje blitt nok en overnatting på hotellet i Båtsfjord... Det er mye en skal utsettes for i sin byråkratgjerning.

For å understreke Båtsfjordatmosfæren har jeg sett "The Shining" på nytt i kveld. Jeg blir ikke overrasket om Johnny har slektninger i fiskeværet...

Hvordan fange en manns oppmerksomhet

Dette er tilsynelatende litt på siden av temaer jeg skriver om her til vanlig. Men det er bare tilsynelatende.

I perioder tilbringer jeg mye tid på flyplasser. Det går greit. Jeg sysselsetter meg selv med pc, mp3-spiller, lesestoff, kaffe... Av og til sysselsetter jeg meg selv med å observere mine omgivelser. Så også i dag.

Da jeg kom til gaten på Høybuktmoen i dag sto tv'en på. Flatskjerm med fire mannfolk foran. De så på et program om parringsritualer hos fisk. Øynene var trillrunde, munnen tidvis åpen og de så fryktelig konsentrert ut. Mannfolkene altså. Skaff parringssyk og aggressiv hannfisk og mannfolkene er fortapt...

Lovlig blond

I dag tidlig var jeg innom et lokalt verksted for å få skiftet lyspære på bilen. (Vet ikke om jeg kan det selv i og med at jeg aldri har prøvd som Pippi ville uttrykt det...) Synes i alle fall det var fascinerende å oppdage at det måtte to mannfolk til for å skifte lyspære og tre mannfolk for å ta i mot betaling. Og midt oppe i det hele var jeg den eneste som var blond...

Tilbake til kjøkkenbenken

Jeg var 19 da jeg tok teorikurset; naboen vår var veldig klar på at jenter ikke burde kjøre bil, og at dette var bortkastede penger.

Gjennom studietiden, og særlig mens jeg tok hovedfag, måtte jeg litt for ofte forsvare at jeg tok høyere utdannelse.

Jeg møter fortsatt folk som viser liten forståelse for at jeg er ambisiøs, opptatt av karriere og fremdeles tar noen studiepoeng i ny og ne.

Derfor mener jeg at mannfolkene bak slike påfunn som man kan lese i nyhetene i dag kan finne seg en hule, la håret gro og more seg med kroppslyder og lukter slik at vi andre slipper å bry oss med dem.