Og ute e det sol...

Denne helga var planen hyttetur fra lørdag til søndag. Lørdag formiddag opprant med sol, men litt mange kuldegrader. Bilen ble pakket med mat og klær, og kursen satt i retning der snøskuteren sto parkert. Etter noe strev ble riktig snøhaug forvandlet til skuter. Vi lastet av bilen og på skutersleden. Så var det å skifte til Jakobselvbunad for å være rustet til skuterturen. Og fortsatt var det sol.

Og det er da skuteren ikke vil starte. "Han va ikkje borti han en gong" som min far ville sagt hadde han vært der. Etter å ha brukt omtrent et kvarter på å høre teknisk avdeling påkalle høyere makter (det var vel heller lavere makter når jeg tenker meg om...), fant jeg ut at jeg like gjerne kunne parkere i sofaen til svigermor. For dette kom til å ta tid. Men det var fortsatt sol.

Jeg rakk å lese flere ukeblad der i sofaen. Teknisk avdeling kjørte til Esso for å kjøpe hostesaft (eller hva man nå bruker) til skuteren. Og deretter begynte ting å skje. "Han va borti han." Straks etter kom orderen om å få på seg Jakobselvbunaden igjen. Vi lå en drøy time etter skjema. Men sola hang fortsatt på himmelen.

Opp på skuteren og avgårde i ei faderlig fart. Det var nesten som at det var forventa at skuteren snart skulle gi seg igjen, og at det gjaldt å komme seg lengst mulig før så skjedde. Det vil si cirka 800 meter. Da ble det stille. Motoren ble stille. Teknisk avdeling var ikke stille. Etter gjentatte gjenopplivningsforsøk startet skuteren på nytt. Teknisk avdeling sa at vi skulle snu. I mitt vokalular er å snu det samme som å vende om. Så skjedde ikke. Vende om er ikke lik kjøre rett fram. Det gikk nesten en kilometer. Sola hadde nærmet seg horisonten.

Skuteren var død. Ingen tegn til liv. Ingen respons. Mye påkalling av makter med ulik myndighet i forhold til å dele ut velsignelse og forbannelse. Det eneste som skjedde var at jeg bestemte meg for å bytte ut hjelm med ryggsekk og begynne å gå ned til bygda. Skuterløypa er så hard at det er greit å gå på fot. Men Jakobselvbunaden egner seg dårlig til spaserturer. Elegant er ikke det første adjektivet jeg tenker på... Men solnedgangen var i alle fall fin.

I skumringen ble skuteren slept ned til bygda. Der står den i påvente av at teknisk avdeling får tak i spesialist. Det må sterkere hostesaft til.

Det var blitt mørkt da vi kom hjem. Kanskje var det like greit at det ikke ble hyttetur. Kålrabistappen ble nemlig gjenglemt hjemme. Og saltkjøtt er ikke det samme uten...