Jeg er ingen stor fan av ut på påsketur. Det er veldig mange år siden jeg hadde ski på beina. Og da mener jeg veldig mange. Det er ikke noe savn. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe.
Jeg er om mulig enda mindre fan av det Bjørn Sundquist så treffende kaller “helvetes snøtraktor” i Død Snø. Jeg avskyr snøskutere. Faktisk ikke bare avskyr, men alt du kan finne i synonymordboka når du slår opp avskyr. Jeg har aldri forstått hensikten med disse stinkende støymaskinene. De lukter diesel og fandens oldemor, og påfører meg kvalme og hodepine. De høres ut som et gigantinsekt som gir meg lyst til, ikke bare slå, men faktisk dælje laus, på faenskapet til det blir stille. For de er akkurat som de feite fluene i vinduskarmen om sommeren; har du satt deg ned for å nyte den store stillheten så kan du være sikker på at… Ja, nettopp! Ikke er de et nyttekjøretøy heller. De er et redskap for promotering av latskap. Intet annet.
Det er ikke stuerent å snakke slik når man bor i Finnmark. For her er ikke barna født med ski på beina, men med hjelm og skuterdress. For alt vi vet skyldes bortvalget i den videregående skolen i fylket skader oppstått på grunn av dieselstank og motorstøy i oppveksten. Her må man holde alle muligheter åpne.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar