Når skolen ikke er viktig

I 2012 la NIFU, med Eifred Markussen i spissen, fram forskningsrapporten «De’ hær e’kke nokka for mæ.» Rapporten omhandler bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011. Den kan leses i sin helhet her: http://www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2012-10.pdf

«I Finnmark var det for 2005 kullet slik at 51 prosent hadde fullført og bestått etter fem år, åtte prosent hadde gjennomført uten å bestå, 29 prosent hadde avbrutt og 11 prosent fortsatte i videregående opplæring i det sjette året. Ingen andre fylker er i nærheten av å ha så lav andel som har fullført og bestått og så stor andel som har avbrutt videregående opplæring før de er ferdige. Situasjonen når det gjelder bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i Finnmark har blitt betegnet som dramatisk sammenlignet med resten av landet.» (s.11)

«Det er ikke det samme statusjaget, ting haster ikke like mye, det er ikke så nøye, det ordner seg til slutt. (…) Mange bor her fordi at man vil leve det gode liv. Det er masse jakt, fiske, fritidsmuligheter. Man er ikke så opptatt av å tjene så mye penger. Når man tjente så mye at man berget, var man fornøyd. Dette ligger litt i Finnmarkskulturen.» (s. 20)

«Mange informanter, både elever, lærere og ledere, fortalte om en kultur hvor man ikke har det travelt, det er ikke så nøye, det ordner seg. «Vi er jo litt sånn manjana, det er ikke så nøye. Det er alltids tidsnok å ta en utdanning, det ordner seg bestandig» (s. 184)

Det var forskningen. Så var det virkeligheten.

Virkelighet 1: Første helga i mai er det russetreff på Finnsnes; her samles horder av russ fra Nord-Norge for å feste og en gang på søndagen sette seg på bussen hjem. Mandag 6. mai innleder siste heldagsprøveuka på skolen hvor slemme meg har lagt heldagsprøver i søkk og kav. Det må sies at jeg føler egen popularitet som sterkt stigende, og regner med at jeg går av med seieren i en eller annen uflatterende kåring i russeavisa. Men tror russen et eneste lite øyeblikk at det er de som styrer skolen?

Virkelighet 2: Konsert med Jostein Bever eller hva han nå heter han der lille Knut-Arild Hareide-wannabe’en fra Canada. Og elevene fyller ut søknadsskjema om permisjon og krysser av for Helse- og velferdsgrunner. Selvfølgelig er konserter med kanadiske pingler tusen ganger viktigere enn matematikkprøver og engelske essay og utdannelse as such.

Det ordner seg bestandig. Det er ikke så nøye. Eller? Hva skal man med utdannelse? Karakterer? Vitnemål? «Vi fær på fjellet heller.»