Sjel til salgs

I morgen selger jeg mest sannsynlig barndomshjemmet mitt. Jeg vet jeg må. Og jeg gjør det jeg må. Jeg vet det er fornuftig. Likevel føler en del av meg fortsatt at jeg selger sjela mi, røttene mine.

Det blir rart første gangen jeg kjører forbi fordi jeg ikke hører til der. Fordi nye historier og nye minner skal skapes i mitt fravær. Og jeg skal gå utenom og bort.

Vårt siste felles kapittel ble langt. Fra mamma og pappa flyttet ut, og alt som var fraværende var dem. Til kun skallet er igjen og alt som finnes innenfor fire vegger er minner.

Men det er huset jeg selger. Ikke minnene. Minnene tar jeg med meg. Jeg klarer bare ikke helt å bestemme meg for om minnene består av en lilla skål som det alltid var pudding i på julaften eller lukten av Pep når mamma hadde vasket.

Enn så lenge kommer sjela mi til å være hjemløs. Til jeg skaper nye historier og egne minner. Alt ispedd en passe dose vemod, spisset med sorg over det som var og det som kunne ha vært.