Hysj

Det vanskeligste med å være leder er all kunnskapen man besitter som ikke kan gjøres åpen. Det er mye jeg vet som jeg ikke kan si at jeg vet. Det er for mange som forteller meg ting og sier "Dette her må du ikke si noe om."

Jeg har alltid hatt jobber med taushetsplikt. Jeg vet masse om elevene - nåværende og forhenværende. Og som tidligere lærer vet jeg at skoler blir servert til middag daglig i de tusen hjem, noe på godt, men mest på ondt. Men det er nå en gang sånn at de historiene går begge veier, jeg vet mangt og meget om hva som foregår i møblerte, umøblerte og overmøblerte hjem. For poden og podinna snakker ikke bare om skolen hjemme, de snakker også om hjemmet på skolen.

Det er personalsaker, elevsaker, konflikter, eksamen, barnevern, overtallighet og jeg vet snart ikke hva. Men været kan jeg visst fortsatt snakke om. Tror jeg i alle fall. Går litt i surr enkelte dager.

Hver gang pressen ringer har jeg piggene ute. I så måte gleder jeg meg vilt til de politiske møtene i uke 48. Stikkordet er tilbudssak. Og jeg er fungerende rektor. Så jeg må øve. På å si "Ingen kommentar". På offentlig taushet. Jeg vet ikke en gang hvor mye jeg kan skrive her. Og det enda jeg ikke er her som Fylkeskommunen, men som Meg. Men det skulle jeg kanskje heller ikke si noe om? Hysj...