Mas, mas, mas over hele linja!

Det skjer hvert år uten unntak. Når ferien kommer skal jeg få gjort alt det jeg aldri ellers får tid til. Det er bare en liten, problematisk detalj: Jeg har en lei tendens til å fortrenge at døgnet, også når man har ferie, kun har 24 timer...

Siste arbeidsdag før ferien var altså onsdag i forrige uke. Da hadde jeg rukket å bli så forkjøla at jeg hadde gitt begrepet sylta nytt innhold... Torsdag ettermiddag bar det avgårde til Alta i leiebil full av papirlommetørkler! I restauranten på Rica på kvelden hadde jeg mest lyst til å stappe servietten opp i nesen - slik at det ikke skulle renne så mye; da ville i alle fall alle busslastene med spanjoler der fått noen underlige innfødte å snakke om... Fredag bar det til Vadsø via Kauto og jeg insisterte selvfølgelig på at "folmen val bla" og at jeg nesten ikke "val dædd i det hele dadd". Så det så! Siden erfaringslæring tydeligvis ikke er min sterke side kjørte jeg til Nourgam på lørdag. "Shopping". Søndag hadde jeg tydeligvis klart å begrense meg noe og nøyde meg med Nesseby...

I går var jeg jeg husmor og vasket leilighet og klær så det fauk etter! I dag har det vært befaring på leiligheta for å få tatt takst. Blir spennende å se hva den blir! Hvis ting går som planlagt (og det gjør det når jeg sitter ved roret - i all beskjedenhet...) så blir det nok flytting i månedskiftet august/september. Og fram til da er det masse som må ordnes! Hvordan er det ordtaket går? Man har ikke mer arbeid enn man lager seg selv?? Forresten, snart starter jeg på de 84 milene hjemover...

Æsj!!

Som en god og samvittighetsfull arbeidstaker bruker jeg første feriedag til å være skikkelig forkjøla! Faen, dobbeltæsj og det som verre er!!!

Hvorfor ikke?

Streik?

Akkurat nå fortsetter meklingen i lønnsoppgjøret. Kanskje blir det streik fra i morgen tidlig. Årets tema er pensjon. Tidligere har jeg følt at det er et emne som ikke angår meg, i alle fall ikke på noen år enda. Men hvis opptjeningsperioden for full pensjon nå skal være 40 år så blir jeg rett og slett forbanna! Jeg har valgt å ta høyere utdanning, jeg har hovedfag og nesten 450 studiepoeng. På grunn av min cand.philol. grad skal jeg altså værsågod få jobbe til jeg er 67 for å få full pensjon. Oi som det lønner seg å ta høyere utdanning. Hurra så bra signaleffekt. Jeg er sint. Sint! SINT!!!!

Sensur

I fjor og året før der var jeg sensor i norsk hovedmål. Det gir veldig god erfaring og trygghet i faget å være sensor. Samtidig betyr det tre uker uten noe fritid whatsoever. (Nå er ikke akkurat det et helt ukjent fenomen i norsklærerstanden.) Denne våren er jeg ikke lærer og derfor heller ikke sensor. Det er egentlig litt rart, som om noe mangler...

Alle årene som norsklærer har gitt meg en varig yrkesskade. Jeg klarer ikke å la være å irritere meg over den totale mangel på rettskriving som omgir meg daglig. Det er en yrkesskade jeg deler med Marita Aksnes hvis blogg jeg leser ukentlig. Jeg tillater meg å sitere hennes betraktninger om hva som skal til for at det skal være håp for det norske språk i framtida:

- Ikke dele ord som ikke skal deles og tro at rettskriving er fri fantasi.
- Skrive en tekst som har en struktur, en innledning, en hoveddel og en avslutning, og der leseren blir informert om hva det skal skrives om, og at det skrives om det det informeres at det skal skrives om.
- Ikke begynne en ny setning med "Så." mange ganger etter hverandre.
- Lære hva som er en setning og hvor komma og punktum skal plasseres for at setningen skal gi logisk mening.
- Lære seg forskjellen på stor og liten bokstav og når vi bruker hva.
- Lære seg hvordan et avsnitt skal lages. Halvtomme linjer har aldri vært en måte å lage avsnitt på, og vil heller aldri bli det.

Dessverre vet jeg at det langt fra bare er elever som ikke har peiling på rettskriving. Og det får vel være trøsten for norsk ungdom; det går helt fint å få departementsjobb selv om man ikke kan rettskriving. Det ser i alle fall norsklærerbyråkraten når hun leser brevene hun får...

Hyggelig det, men...

Lørdag tok Norge en velfortjent seier i Melodi Grand Prix. Hyggelig det, men kan ikke Synnøve Svabø holde kjeft? Hennes såkalte språklige bilder var utrolig slitsomme greier! Håper norsklæreren hennes var fornuftig nok til å gi henne strykkarakter på videregående...

Russetida er akkurat over. Å si at russen i år har satt sitt preg på Vadsø vil være en overdrivelse. Lørdags formiddag skjønte jeg hvorfor russen ikke herjet byen på en 16. mai. De stiller på jobb! Hyggelig det, men ærlig talt, selv ikke jeg var så prektig.

I går var jeg i 85 års dag. Hyggelig det, men hva gir man i bursdagsgave til en dame på 85 som sitter i rullestol, er nesten blind og har kols? Hoppski?

På søndag drar jeg til Tromsø, og på tirsdagen er det eksamen. Er spent på hvordan det går; har ikke akkurat fått lest så mye. Skal bruke tida i Tromsø til litt egenpleie og shopping også. Å være i Tromsø er hyggelig det, men hvorfor kan man ikke bo der hele tiden?

Jeg har så mange planer, drømmer og ønsker som jeg gjerne skulle ha realisert. Et landsens hus med veranda og havutsikt. Studere et år eller to. Skrive den store romanen. Mange ideer... Hyggelig det, men hvordan finne tid og penger til å gjennomføre noe av dette?

Dagene går, blir uker, måneder, år. Sorger og gleder fordeles utover. Solen går sin gang. Hyggelig det, men er dette alt??

Kampen for tilværelsen

Torsdag i forrige uke leverte jeg min oppsigelse fra lærerjobben. Den avgjørelsen kom vel egentlig ikke som en overraskelse på noen. Det er synd å si det, men livet som norsklærer er rett og slett ikke levelig. Jeg er på mange måter enig med min lektorkollega her. Dessuten trenger jeg annen type kompetanse enn det læreryrket alene kan gi meg når jeg etter hvert skal konkurrere på tøffere arbeidsmarkeder enn de Finnmark kan varte opp med. Jeg er opptatt av karriere og stolt av det. Hvorfor skulle jeg ikke det?