Regler meg her og regler meg der

Noen mener at regler gjelder for alle andre enn dem selv. Andre tror at frister ikke gjelder dem. Så har vi de som er overbevist om at de kan heve seg over politiske vedtak. Til sist har vi de som bor i Båtsfjord.

Båtsfjord har LOSA. Akkurat nå er de visstnok litt i villrede om hvor de er losa. (Nei, jeg klarte ikke la være…)

Fylkestinget har vedtatt at LOSA Båtsfjord skal videreføres. Samme fylkesting har også vedtatt at klasser på studiespesialisering må ha minst ti søkere for å komme i gang.

Nå viser det seg at Vg3 Studiespesialisering i Båtsfjord har for få søkere til å starte opp. Samtidig er det sånn at flere andre klasser rundt om i fylket heller ikke kommer i gang på grunn av få søkere. Men verden går jo bare selektivt under.

Ordfører Knutsen uttaler: «Vi fikk klare signaler om at tredjeåret skulle opprettholdes, og så kommer de i tolvte time og snur.» Eh… nei.
- Riktig 1: Tredjeåret skulle opprettholdes under forutsetning av at det var nok søkere.
- Riktig 2: Første inntak kjøres i uke 28. Vi er nå i uke 15.

«Alle søknadsfrister har gått ut» står det i Finnmarken. Joda, 1. mars er forbi. Vigo er stengt. Men etter å ha lest dagens Finnmarken får jeg inntrykk av at det kun er søknadsfristen i Båtsfjord som har gått ut. Jeg skjønner ikke hvorfor reglene skal være annerledes i Båtsfjord enn i Vardø og Hammerfest. Går ikke søknadsfrister ut i Hammerfest?

Politikerne rykker selvsagt ut, valgår og alt som det er: «Jeg regner med at elevene får kontrabeskjed ganske raskt». Altså lærer man ungdommen at:
- Roper du høyt nok blir du hørt.
- Setter du deg selv foran alle andre får du viljen din.
- Blåser du i hvor mye dine goder koster spiller det ingen rolle at andre ikke får sitt.
- Regler gjelder bare når de er til din fordel.
Jeg må si jeg går våren i møte fylt av optimisme for det samfunnet disse håpefulle skal bygge.

Påsketur

Denne påska ble nyhytta innviet. Noen glimt:

Oppsummering

Dagens meningsfullhet - in English

Jabberwocky
by Lewis Carroll

 'Twas brillig, and the slithy toves
Did gyre and gimble in the wabe;
All mimsy were the borogoves,
And the mome raths outgrabe.

"Beware the Jabberwock, my son
The jaws that bite, the claws that catch!
Beware the Jubjub bird, and shun
The frumious Bandersnatch!"

He took his vorpal sword in hand;
Long time the manxome foe he sought—
So rested he by the Tumtum tree,
And stood awhile in thought.

And, as in uffish thought he stood,
The Jabberwock, with eyes of flame,
Came whiffling through the tulgey wood,
And burbled as it came!

One, two! One, two! And through and through
The vorpal blade went snicker-snack!
He left it dead, and with its head
He went galumphing back.

"And hast thou slain the Jabberwock?
Come to my arms, my beamish boy!
O frabjous day! Callooh! Callay!"
He chortled in his joy.

'Twas brillig, and the slithy toves
Did gyre and gimble in the wabe;
All mimsy were the borogoves,
And the mome raths outgrabe.

Tid for tomgang!

Vi skulle begynt på nytt

Vi skulle begynt på nytt

skulle visst det som vi siden har fått vite

Skulle sett ka som var stort

og ka som var latterlig lite

Forsiktig skulle vi trådt

ikkje så hastig, ikkje så brått,

Ikkje så fri, ikkje fullt så forknytt

skulle vi begynt på nytt

Være hos kverandre ganske stille

Være den du innerst inne ville

Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte

Være bare gåte ved gåte

Vi skulle begynt på nytt

skulle lært kverandres språk og land og kode

Skulle skjønt at kropp og sinn

oftest leve adskilt i fra hodet

Litt rausar skulle vi vært

men timen er over før vi får lært

når vi sku rope og når vi sku lytt

Vi skulle begynt på nytt

Vi skulle begynt på nytt

skulle øvd oss litt før livet blei alvorlig

Skulle visst ka som gjør ondt

og ka som gjør nesten usårlig

kor vi skal hente ei tru

ka som e blindvei og ka som e bru

ka vi skal drep og ka vi ska beskytt

Vi skulle begynt på nytt

Være hos hverandre ganske stille

Være den du innerst inne ville

Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte

Være bare gåte ved gåte

Tekst: Kari Bremnes

- Til de som ikke kommer til å oppleve neste nyttårsaften, og som i løpet av 2012 har lært oss det viktigste om livet. Dåkker veit kem dåkker e.

Hvite greier fra himmelen

I natt har det lavet ned med sånn derre hvite greier fra himmelen. Sånne som bør fjernes hvis det blir for mange av dem. Lar man det være kan det lett bli plunder og heft.

Men det viser seg at det også kan bli plunder og heft hvis man fjerner dem. Og det kan bli plunder og heft underveis i prosessen.

Kort sagt er det fryktelig komplisert. Og det krever sin mann. Eller kvinne.

Og det er her kulturforskjellene kommer inn i bildet.

Jeg har vokst opp i et fylke med vær. For sikkerhets skyld på yttersia i et fylke med vær. Faktisk nåkka så inni helvettes mykje vær; glarhålka, fokk, rokk, elinga og ikkje minst sny. Sny må fjernes med skoffel – en såkalt snyskoffel. Som det fremgår av ordet er ikke snyskoffel noe som kan håndteres av hvem som helst.

For syv år siden flyttet jeg til Øst-Finnmark. Bortsett fra austavinden har de lite vær der. Dette observerer en utenforstående fort ved å legge merke til språket. Folk i Øst-Finnmark (og da spesielt disse som bebor fylkeshovedstaden og forstadskommunene rundt) har et slags forfinet språk som kan virke overraskende for tilreisende. Særlig kan man merke seg at det mangler den helt grunnleggende palataliseringen som kreves av de som bor i værharde strøk nord for polarsirkelen. Dessuten mangler den karakteristiske nordnorske senkningen av vokaler – noe som fører til at de, blant annet sier fisk i stedet for fesk, og sne i stedet for sny.

OG DET ER HER VI ER VED SAKENS KJERNE!

Når folk i Øst-Finnmark skal fjerne disse hvite greiene som av og til kommer ned fra himmelen, og som, i en del tilfeller, krever handling, bruker de en snespade. Jeg gjentar: snespade. Mens sånne som meg, oppvokst på yttersia i en helvettes eling som æ e, omtaler tilsvarende redskap som snyskoffel.

Det finnes bare en måte å si dette på…
Dåkker må no vell førr helvette skjønne at om dåkker har nåkka som helst slags plana om å få fjerna den der snyen før pinse så må dåkker førr faen bruke skoffla! Dåkker kan no vell ikkje stå dær å vefte med en førrfina liten snespade som det sku være ei teskjei og tru at den der sneen dåkkers førrsvinn på den måten? Ka?!

Av og til må ting sies på en såpass direkte og ukultivert måte. Man beklager de ulemper dette måtte medføre for de sjeler som ikke har studert den nordnorske kulturen, og derfor ikke har tilstrekkelig forutsetning og kompetanse for å forstå nyansene i foregående avsnitt.

Jul på Facebook