Hattebutikk

I dag har jeg vært fylkeskommunen. En smule uvant... Folk peker på meg, og kaller meg fylkeskommunen. Hvem? At det var? Jeg sliter litt med hattebutikken min. Da jeg var tillitsvalgt forrige skoleår opplevde jeg flere ganger at jeg personlig var dypt uenig med den tillitsvalgte. Og som fylkeskommunen har jeg flere ganger opplevd at norsklæreren i meg er dypt uenig med rådgiveren i meg. Det skal liksom ikke være enkelt.

En annen ting som jeg prøver å venne meg til er at ofte når jeg reiser rundt på seminarer og konferanser er det ikke usannsynlig at jeg er en av de som skal bidra... Det var mye mer komfortabelt å være vanlig deltaker og kunne sitte i egne tanker på bakerste benk...

Jeg kan ikke unngå å ta med et aldri så lite gullkorn fra min dag som fylkeskommunen: "Intet ansvar er så stort at man ikke kan løpe fra det."