Jeg har ikke profil på Facebook. Dermed er jeg heller ikke å finne blant dem som dannet Facebook-gruppa for å fremme republikken Hålogaland som en reaksjon mot at idrettsstyret sa nei til OL i Tromsø i 2018. Jeg har en dårlig nyhet; jeg bryr meg ikke. Første gangen jeg hørte at Tromsø var foreslått som OL-søker trodde jeg det var en vill ide fra en særdeles fuktig fest. Det tror jeg fortsatt. Og når man liksom begynner å håpe at maset er over, så begynner de pinadø på nytt; nå skal Tromsø prøve å få OL i 2022. Det var dette med å innse et nederlag og komme seg videre...
Men selvfølgelig er det meg det er noe galt med! For er det en ting Tromsø virkelig trenger så er det 8 ishaller. Må ha det, bare må ha det!! Tenk på gjenbruken! Vekk er korridorpasientene; de blir nå ishallpasienter. Hvilke stordriftsfordeler! Hva med utforløypene ned Tromsdalstinden? Siden man likevel må hogge ned skogen der, kan man asfaltere løypetraseene når våren kommer, og dermed kan både rullestolbrukere og barnevogntrillere komme seg opp på fjellet. Inkluderende samfunn er jo helt i tråd med diskrimineringsloven som kommer 1.1.2009. Og 4 felts motorvei til Kaldfjorden har man jo hatt behov for siden krigen. Joda, det er helt klart meg det er noe galt med!
Så mens jeg venter på Tromsø 2038 eller hva det nå blir, kan jeg kose meg med andre meningsfulle sportslige sysler som for eksempel å se en fotballkamp på TV. Det er nemlig ingenting som er bedre enn akkurat det når man er sliten etter en hard uke på jobb, og synker sammen i sofaen mens man lurer på hva som egentlig er galt med verden. For hva er da mer naturlig enn å se på 22 ekstremt overbetalte pappagutter springe etter en og samme ball? Hvordan i all verden er det mulig å tjene så mange penger når jobben din består av å springe etter en ball?!?! Men det er selvfølgelig meg det er noe galt med. Helt klart. Ingen tvil om det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar