Sånn er det bare

Jeg er B-menneske. Sånn er det bare. Egentlig finnes det ikke den ting jeg ikke kan forsove meg til. Helst vil jeg begynne på jobb langt ut på formiddagen. Det gjør vondt å stå opp i det folk flest kaller normal tid. Jeg er IKKE tilsnakkende før jeg har fått dagens første kopp te.

I den jobben jeg har nå har vi flexitid. Det betyr at vi kan komme når vi vil mellom klokka 8 og 9. Jeg kommer helst nærmere 9. Da har jeg kranglet med skrotten i lengre tid; den er fortsatt innstilt på natt og vil ikke gi slipp på den varme dyna. Når jeg kommer sent må jeg også gå sent for å få mine 7,5 timer pr. dag. Det gjør meg egentlig ingenting; har jeg fått sovet ut på morgenen kan jeg godt jobbe til halv to på natta uten at det går ut over kvalitet og yteevne.

Problemet er handelsstanden i fylkeshovedstaden Vadsø. De tar kvelden klokken 16.00. Da er Vadsø sentrum mørklagt, lukket og låst. I og med at jeg i dag hadde noen butikkærend måtte jeg gå fra jobben for tidlig; mine 7,5 timer var et godt stykke fra å bli oppfylt. Men jeg gjentar gjerne meg selv: Hvor tror handelsstanden i Vadsø at kundene deres er - om enn ikke på jobb? Men røde regnskapstall og konkursbegjæringer er nå en gang ikke mitt problem.