Feriemodus

Haugene med arbeid har begynt å minke og arbeidslysten er like lav som temperaturen. Dessverre tar jeg ikke ferie før halvveis ut i juli, og hadde det ikke vært for Utdanningsdirektoratets mas om rapportering kunne jeg sikkert tatt ut de 88 timene avspasering jeg har til gode før den tid.

Dette ser ikke ut til å bli sommeren for de lange reisene. Jeg skal selvfølgelig hjem en tur, men de 84 milene bak rattet blir en litt større prøvelse for hvert år som går. I tillegg skal sommeren brukes til å bygge hytte. Det vil si jeg har kun planer om å se på, kanskje male og sy gardiner. Jeg skal ikke ha skylda om tømmerhytta stables skjevt fra første stokk! Det er tross alt ikke mitt prosjekt; skulle jeg bygd hytte hadde jeg valgt en mer makelig løsning med byggesett nær sjøen. Bergebydalen er rett og slett ikke meg; man ser ikke havet! Og ser jeg ikke havet kan jeg ikke orientere meg og da har jeg ingenting der å gjøre. Så enkelt som det.

En sommer, forhåpentligvis ikke så veldig langt fram i tid, skal ferien legges til Nordvestlandet. Da har jeg tenkt å fly til Ålesund og så leie bil derfra. Det har seg nemlig slik at foreldrene til farfaren min kom fra området deromkring. Min farfars far vokste opp i Vanylven i Møre og Romsdal. Anne Malene, som han giftet seg med, kom fra Refvik i Sogn og Fjordane. Da jeg første gang så bilder fra Refvik ble jeg slått av hvilken idyll det må være en fin sommerdag, og hvor utrolig værhardt det må være når vinterstormene står rett på fra åpne havet. Nylig ble Refvikstranden kåret til Norges fineste strand. Ikke ufortjent. En sommer pakker jeg sandalene og setter kursen dit.