torsdag 11. november 2010

Plutselig en dag i oktober

Tirsdag 26. oktober var det min tur til å skrive i Vadsødagboka. Endelig har jeg somlet teksten ferdig... Og den kommer her.

Vadsø, 26. oktober 2010:

Det som tegnet til å bli en helt vanlig tirsdag begynte dårlig, og ikke minst, altfor tidlig. Rundt halv tre på natta starter røykvarsleren på soverommet å pipe om at nå er det på tide å skifte batteri. Jo da, det er viktig med brannsikkerhet, men det må da være mulig å produsere røykvarslere med i alle fall et snev av høflighet?!

Og da er det like greit å starte dagen på forholdsvist lavt blodsukker… En banan og en blåbæryoghurt til frokost noen timer senere. Det mest positive man kan si om mine frokoster er at de som regel er stående buffeer…

Klokka er et sted mellom åtte og halv ni. Gradestokken viser to beinkalde minusgrader. Sola er i ferd med å komme opp, og i og med at det nesten ikke er noen skyer på himmelen får den boltre seg temmelig fritt. Likevel er det altfor lite løv på trærne til å få den gode høststemningen. Man føler at vinteren er i ferd med å feste grepet. Bakken ser bar ut, men de som setter av gårde som om den var nettopp det får seg kanskje en overraskelse. For veier og gater, fortau og gangstier er dekket med en tynn ishinne; det er skummelt glatt.

Jeg er inne i min siste arbeidsuke på Fylkesbygget, og det er veldig mye som skal gjøres. Det aller viktigste er å skrive ferdig fire saksframlegg til Kompetanseutvalgets møte i slutten av november. Det blir mye papir fra meg denne gangen! Når jeg trenger skrivepause rydder jeg i permene med hard hånd; jeg skal jo tross alt flytte ut av kontoret nå på fredag. Jeg rekker også en tur innom videregående som blir min nye arbeidsplass fra og med mandag i neste uke.

Lunsjpausen blir kort. Som vanlig ender jeg opp med rundstykke med laks og egg fra kantina. Og en kopp te selvfølgelig. Det er ikke dagens første kopp og blir på ingen måte dagens siste.

Etter hvert leverer jeg fra meg tre av saksframleggene til godkjenning. Jeg finner ikke tiltakslysten for å begynne på det fjerde, så resten av arbeidsdagen går med til rydding av kontoret og litt knasking av frukt innimellom.

Været har vært fint hele dagen. I halv fire-tiden har det begynt å bli mørkt. Solnedgangen farger Varangerhimmelen i flere nyanser av gult og rødt. Et lett skydekke har begynt å komme, og også skyene får farger av sola. Den har til og med klart å tine en god del av det islaget som var en større utfordring på morgenkvisten.

Etter en handletur på Kiwi i femtiden kommer jeg hjem til tomt hus.

Vaskemaskinen gikk i gaiken for en uke siden og vi har lånt en annen så lenge. Selvfølgelig må jeg teste ut den lånte vaskemaskinen; det har tross alt hopet seg opp med skittentøy. Føler meg skikkelig lur der jeg står på vaskerommet og ser hånddukene danse rundt inne i maskinen; skikkelig ut-på-landet syssel. Tro om sentrifugeringen er like spennende, og om jeg heller skal prioritere denne foran TV’en i kveld…

Dagsrevyen har juks og bedrag som hovedoppslag. Først er det fiskefileter som sprøytes full av vann (som gjør at vi betaler for vann vel så mye som fisk) og kjemikalier (for å gi ”frisk” farge) før den selges til forbrukerne. Deretter er det Sp-statsråder som må svare for seg i forbindelse med pengegaver. Ingen av dem får noen som helst sympati hos meg.

Men woken jeg spiste til middag mens jeg kikket på TV’en var god. Det gjorde heller ingenting at det ble et glass italiensk rødvin til maten…

Siden man ikke kan sitte i sofaen hele kvelden bruker jeg tid på å sette på plass noen gamle bøker som ble hentet i et stabbur i Nesseby for noen uker siden; to serier utgitt på 50-tallet på noe som kaller seg Essforlaget. Ingen kjente forfattere; det er en form for eventyrfortellinger fra fjerne himmelstrøk. Sikkert datidens populærlitteratur – fra den gangen verden var stor og kartet fortsatt hadde uoppdagede flekker.

I og med at det er tirsdag avsluttes kvelden med TV2 og amerikanske serier. Før jeg legger meg setter jeg nytt batteri i røykvarsleren i trygg forvisning om at til neste år er allting glemt og at jeg nok en gang blir vekket midt på natta av en usivilisert røykvarsler som vil ha nytt batteri langt utenfor vanlig kontortid…

Ingen kommentarer: