Pepper

En stund før jul drev Finnmarken en bombarderingskampanje på SMS hvor de ba om e-postadressen til abonnentene. Etter en del gjentatt gnål og piping fra mobilen når jeg hadde det som mest travelt fikk de viljen sin og onlineadressen min på en SMS. Så glemte jeg hele greia.

Til julaften.

På julaften utbasunerte nemlig Finnmarken i en annonse som ville kostet flesk for oss andre, at følgende abonnenter (en håndfull) hadde vunnet gavekort fordi de hatt sendt inn e-postadressen sin. Jeg var en av dem.

Og det varte og rakk. Og så rakk det litt lenger. Og som i Waiting for Godot: "Nothing happens."

Så jeg kom fram til at jeg kunne ringe dem. For kanskje de hadde tenkt at det der gavekortet kunne jo folk komme innom redaksjonen for å hente. De hadde bare glemt å informere folk om hva de hadde tenkt. Alternativt at de i det hele tatt hadde tenkt...

Jeg fikk "gleden" av å høre gjennom et av a-has albumer mens jeg ble satt over og satt over og satt over. De var visst på møte alle sammen. Til slutt ble jeg satt over til en som ikke hadde peiling. Kraftig forbedring! Etter noget plunder og heft fant mannen uten peiling ut at det gavekortet nok kom i posten snart. Nettopp ja.

Og det varte og det rakk.

Jeg har ikke hørt verken piping eller gnål fra Finnmarken etter det. Men kunne de ikke ha sendt en e-post?