Nei, jeg snakker ikke om mine konklusjoner etter å nok en gang ha påtatt meg vikartimer i engelsk. Jeg snakker heller ikke om mine følelser for Finnmark. Jeg snakker ikke en gang om sportssendinger på TV.
I dag ble den nye forskningsrapporten om bortvalg i videregående skole i Finnmark presentert. Det skjedde på Fylkestingets temadag om opplæring. En senskade etter min jobb på Opplæringsavdelinga er at jeg liker å følge med på hva særlig fylkespolitikerne foretar seg, ikke minst på skolefronten.
Jeg er ikke så gammeldags at jeg noterer på papir. Faktisk er jeg så uhorvelig nymotens at jeg legger alt rett ut på Twitter. Så ivrig er jeg i tjenesten at jeg produserte over 50 tweets mens forskerne fra NIFU Step presenterte noen av funnene og konklusjonen i rapporten.
Selve forskningsrapporten foreligger ennå ikke, siste korrekturlesning gjenstår. Når den blir publisert kommer jeg, og mange med meg, til å lese den med stor interesse. Den kommer også til å produsere en del avisoverskrifter og dertilhørende kritiske spørsmål. Om det blir stormsenter, og i så fall hvor, er for tidlig å si.
Litt om hva som er i vente:
• Dobbelt så mange er forsinka i sitt utdanningsløp i Finnmark sammenlignet med resten av landet.
• Det er god trivsel i skolene i Finnmark, men elevene gjør mindre lekser.
• Overgangssluttinga er voldsom; noen bruker sommerferien til å slutte.
• Mange søker læreplasser de ikke får. Dette skaper sluttere. Andre søker ikke læreplass i det hele tatt fordi de ikke vil flytte.
• Om ungdommen ikke bor sammen med minst en av foreldrene i 10. klasse øker det sjansen for bortvalg på videregående.
• Det som betyr aller mest for å fullføre og bestå er gode karakterer fra grunnskolen.
• Skolelei er et viktig stikkord. Men skolelei kan også skjule fagvansker. Uansett hjelper det ikke å sitte hjemme og vente på motivasjonen.
• Ikke alle elevene ser seg selv i de yrkene de er på vei mot, men velger likevel å fortsette på Vg2 for å slippe å flytte.
• Å velge bort utdanning har ikke like negativt stempel i Finnmark som i resten av landet. Fylket har en manglende tradisjon for utdanning, en myte som sier at i Finnmark trenger man ikke utdanning for å lykkes. Derfor må kompetansebehovet Finnmark har i framtida synliggjøres og myten knuses.
Bortvalgsforskninga må ses i sammenheng med opplæringsutredninga Struktur for læring. Denne skal behandles av Fylkestinget i juni og omhandler framtidig skolestruktur i Finnmark.
- Hvor mange videregående skoler skal vi ha i Finnmark?
- Hvor skal de ligge?
- Skal LOSA bestå?
- Osv.
Struktur for læring har nylig vært ute på høring, og ikke overraskende sloss alle for sitt og sine. Så spørs det hva politikerne tør når det kommer til stykket…
Uavhengig av avisoverskrifter og kritiske spørsmål så er tall bare tall og statistikk bare statistikk. For bak tallene finnes det mange historier som nok ikke når noen forside noe sted:
- Forrige skoleår var det noen elever ved Vadsø vgs. som ble tvangsendt ut av landet på grunn av manglende oppholdstillatelse. De regnes som slutterne.
- To jenter i HS-klassen druknet i ulykka i Vadsø natt til 17. mai. De regnes som sluttere.
Bortvalg er ikke bare bortvalg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Godt sagt Ann Tove. En trenger ikke forskere for å skjønne at jo tidligere elevene må flytte hjemmefra fo å gå videregående jo vanskeligere er det å fullføre. Elevene i Sør Trøndelag slutter også. Av de 30 jeg hadde i klassen i høst er det nå igjen 26 som fullfører det treårige løpet. Ikke alle får vitnemål fordi de mangler karakterer eller har ikke bestått fra Vg1 og Vg2. Vi jobber aktivt med åfølge opp elever som opparbeider seg fravær og lklarer å hanke inn noen, men ikke alle. Det er ikke for amatører å være elev i videregående utdanning.
Legg inn en kommentar