Vente på Godot

«We’ll kill ourselves tomorrow. Unless Godot comes.»

Det er med Godot som med Jesus. Alle har hørt om dem, men ingen har sett dem. På samme måte er det med håndverkere. Vi har alle hørt om dem. Har vi sett dem? Nei. Har vi ventet på dem? Ja.

I heimen har vi noe vi kaller for ventevin. Ventevin er det vinglasset man tar mens man venter på at middagen blir ferdig. Skulle jeg ha drukket ventevin mens jeg ventet på håndverkere ville jeg vært evig dritings og satt europarekord i hurtig utviklet skrumplever. Men noe skal man jo bli husket for.

Det begynte sist mandag. Ting begynner gjerne på mandager. Uker for eksempel. Denne mandagen hadde jeg en avtale med en håndverker. Eller «avtale» som han ville sagt det. «Æ kommer utpå ettermiddagen» sa han. Dum som jeg er glemte jeg å spørre hvilken ettermiddag. Det kunne jo ha vært 2. oktober 2017 for alt jeg vet. I mellomtiden tikket ettermiddagen sist mandag avgårde. Klokken 17.23 var han ikke dukket opp, og jeg bestemte meg for å ringe og høre når han sånn omtrent regnet med å være her. «Eh nei… duuu, æ ringe når æ e en time unna.» Javel. Ok. En time unna hva da? Så jeg smurte meg med tålmodighet. Jeg smurte for sikkerhets skyld tjukt på – som jeg har for vane… Klokken ble 21.28. En time tidligere hadde jeg sett meg nødt til å legge tålmodigheten min i respirator. Der lå den vondt. «Jo duuu» sa han ingen hadde sett, «æ e vel en halvannen times kjøring unna.» Hvorpå jeg sier de forløsende ord «Du synes ikke det blir litt sent?» «Nja, njo… kanskje vi heller tar det i morra formiddag.»

Døgnet til en håndverker er ikke satt sammen på samme måte som for oss andre dødelige. For eksempel kan en håndverker ha «morra» når som helst mellom kl. 05.30 og 12.00. Utpå dagen kan like gjerne bety kl. 08.15. Det er et vanskelig farvann å navigere i for de av oss som ikke er inne i begrepsbruken.

Og det ble morgen, andre dag. Tirsdag. Dagen opprant med sol. Men det var også alt. Og selv om jeg akkurat hadde begynt på min andre ferieuke var jeg påkledd og ferdigfrokostspist kl. 08.40. Alltid beredt! For å gjøre en lang historie kort: Han kom kl. 14.55. På dette tidspunktet var undertegnede i det som kalles jævlig dårlig humør. Jobben var gjort på et kvarter. Når jeg så hva feilen var, skjønte jeg at dette kunne jeg faktisk ha fikset selv. At han da sier «Æ hadde en messtanke om at det va det her» så tenkte jeg «Men kunne du ikkje førr innerste faen ha sagt det på telefonen i går din jævla talentløse fjott» mens jeg smilte så stivt at jeg trodde jeg aldri skulle klare å få kjeften på plass igjen.

Og det er da jeg lurer på om det er slik fordi jeg er kvinne. Kvinner kjennetegnes f.eks. ved at de blir fullstendig oversett i byggevarebutikker og bilforretninger. Det ser ut til å herske en allmenn oppfattelse om at eksemplarer av denne arten ikke har penger, og at det derfor er bortkastet å bruke tid og oppmerksomhet på dem. Videre er arten kjent for å hyppig utøve sine favorittaktiviteter, bake blondegardiner og strikke skillingsboller, hele dagen, og at de derfor er likegyldige med hvordan tid forøvrig brukes. De har aldri avtaler de skal rekke eller steder de skal være. Arten viser seg å være meget godt egnet til å utøve venting – spesielt på de som alltid er en time unna og kommer utpå formiddagen. Eller sånn der omkring.

VLADIMIR: He didn't say for sure he'd come.
ESTRAGON: And if he doesn't come?
VLADIMIR: We'll come back tomorrow.
ESTRAGON: And then the day after tomorrow.
VLADIMIR: Possibly.
ESTRAGON: And so on.
VLADIMIR: The point is -
ESTRAGON: Until he comes.