End of the line

Når vekkerklokka ringer i morgen tidlig er det klart for siste arbeidsdag på Opplæringsavdelinga. Jeg har jobbet der i to år og tre måneder, men på mange måter føles det som om jeg nettopp har begynt.

Jeg har prøvd å sette meg ned å reflektere over det veiskillet jeg nå står ved, men har liksom ikke krefter. Jeg er utrolig sliten! De siste par ukene har jeg skrevet fire politiske saker som skal legges fram for Kompetanseutvalget i slutten av november. Bare vedleggene på disse fire sakene er 165 sider til sammen. Jeg blir helt matt.

I morgen skal det være kaffe og kaker kl. 13.30 i forbindelse med at jeg slutter. Det er forventet at man sier noe ved slike anledninger. Jeg aner ikke hva jeg skal si jeg. Da er det lettere med den e-posten som går ut til sentraladministrasjonen, rektorer og assisterende, kontorledere, nettverkskoordinatorer og opplæringskontor; jeg skal gjøre det som er best, nemlig fatte meg i korthet. Og på fellesmøtet på videregående på mandag er jeg forberedt på at jeg skal presentere meg selv. Det er også helt uproblematisk. Bortsett fra at jeg kommer til å få spørsmål om hvorfor jeg kom tilbake... Vet ikke helt hva jeg skal svare på det. Sånn helt egentlig.

Kontoret mitt på Fylkesbygget er så godt som ferdigrydda. Jeg har fått nøkkel til kontoret jeg skal ha på videregående og har plassert saker og ting der. Jeg har fått admin-tilgang til Fronter, tilgang til SATS, meldt meg på SATS-kurs, fått bestilt bærbar pc og dokking, kontaktet FunnIT angående nettsidene jeg skal redigere... Er det rart man er sliten? Og innimellom alt dette forbedrer jeg turen til Portugal. Ikke så helt enkelt å få til en 15 minutters PowerPoint om kvalitetssystemet in English.

Ellers så har vaskemaskinen gått i gaiken, og vi har lånt en til midlertidig bruk. Fint det, bortsett fra at den lånte gjør at det av og til begynner å pipe jordfeil i sikringsskapet. En ulykke kommer alltid to og to som det heter. (I og med at en ulykke ikke kommer alene, må den jo komme to og to...??) I tillegg kom vinteren i natt. Fortsetter det slik må det snart måkes. Og selvfølgelig er jeg alene hjemme i neste uke. Jeg har ikke lyst til å ønske meg snøfreser til jul...

Men tilbake til den fordømte vekkerklokka og morgendagens lille tale. Jeg har lært utrolig mye den tiden jeg har vært på Opplæringsavdelinga. I en såpass liten avdeling med så mange oppgaver blir det stor bredde i ansvarsområdene og det er veldig lærerikt. Jeg tror jeg tenker helt annerledes om videregående opplæring nå. Jeg tror også jeg har forandret meg mye, og at flere kommer til å bemerke det når jeg er tilbake på videregående. Men jeg har et stort problem i arbeidslivet: Jeg får ting gjort. Og hvis du som sjef trenger å få noe gjort, hvem går du til da? Til de som har lite å gjøre eller til de som har mye å gjøre? Jo, man går til de som har mye å gjøre for de får ting gjort. Der er vi ved sakens kjerne. Utakk er verdens lønn. I morgen er de lokale lønnsforhandlingene over. Gjett hvor mye jeg får.

Det var da som...!

Egentlig hadde jeg planlagt at dagens innlegg skulle være om et irritasjonsmoment som krysset min vei i går. Men sånn blir det ikke. Det innlegget får komme en annen dag. For under handleturen for en drøy time siden kjøpte jeg med meg nyeste utgave av Varangeren. Det burde jeg aldri ha gjort...

Som kjent så er jeg en sånn en som lar meg provosere, irritere osv. (Slå opp i synonymordboka selv.) Derfor er det nå overhengende fare for sarkasme og ironi. Jeg er redd dette ikke kommer til å bli særlig pent.

I dagens Varangeren står det et innlegg med tittelen "Færre videregående skoler - nei takk". Jeg er sikker på at man kunne observere røyk komme ut av ørene mine når jeg leste det... Innlegget tar utgangspunkt i en artikkel i avisa Finnmarken her om dagen, hvor temaet var en av sakene Kompetanseutvalget hadde oppe i sitt møte 28. september, nemlig Opplæringsutredningen.

Men la oss gå til dagens innlegg, forfattet av en lokalpolitiker jeg ikke har hørt om før:

• "Jeg trodde ærlig talt at debatten rundt den videregående skolen i Finnmark var lagt død for en stund (...) Nå er denne debatten høyst aktuell igjen." Velkommen etter min gode lokalpolitiker. Vedtaket om å lage Opplæringsutredningen ble gjort 18. november 2009; sak 09/21. Altså for 11 måneder siden. Fint at man følger med.
• "Og nå kan man faktisk ende opp med bare tre videregående skoler i fylket." Ja, dette er modell A. Men så har vi modell C som sier at vi fortsatt skal ha 8 videregående skoler - altså akkurat samme antall som nå. Det heter jo: De fleste bekymringer blir det ingenting av...
• "Frafallet i den videregående skole har da også vært hett debattert, men ikke noe mer. Ingen konkrete tiltak er kommet for dagen." Skal vi nå se; vi har forskningsrapporten Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark som kom i april 2009 og vi har tiltaksplanen Flere gjennom som ble vedtatt av Kompetanseutvalget i mai 2009. Men det betyr vel ingenting. Heller ikke at både skoler og opplæringskontor er strålende fornøyd med tiltaksplanen... Så derfor regner jeg med at det ikke betyr noen ting at Finnmark fylkeskommune snart skal i gang med et større forskningsprosjekt i forhold til bortvalg. Forskningsprosjektet har vært ute på anbud, det var 4 tilbydere (solide aktører alle sammen), og en av dem fikk tilsagnet i går. Formelt sett er det ikke offentlig ennå, men jeg regner med at det snart blir en positiv nyhetssak.
• "Det viser seg faktisk at små videregående skoler har lavest frafall, og ikke store videregående sentere." Nei, jaså du. Skoleåret 2008/2009 hadde Nordkapp vgs. lavest bortvalg og Lakselv vgs. høyest. De er begge i mellomstørrelsen. Alta vgs., som er den største skolen, hadde 6,4 %; Tana vgs. og Vardø vgs. som de to minste hadde henholdsvis 9,3 % og 6,9 %. Så der gikk den teorien du. Den går enda mer når bortvalgsstatistikken for skoleåret 2009/2010 publiseres om en måned... Det vår kjære lokalpolitiker glemmer her er at på små skoler gjør den enkelte elev som slutter et enormt utslag på prosenten.
• "Man må få på plass større fleksibilitet, som gir elevene mulighet til å fullføre sin 3-årige videregående utdanning så nært som mulig der de bor." I Finnmark har det vært LOSA i mange år nå. Tenkte bare jeg skulle nevne det...
• "Finnmark fylkeskommune må la skolestrukturen ligge, og og heller se på kvaliteten i den videregående skole." Uff. Feil adresse. Det er ikke Finnmark fylkeskommune som bestemmer skolestrukturen, det er poltikerne - for vårt vedkommende Kompetanseutvalget (som forøvrig består av representanter og vararepresentanter til Fylkestinget). Dessuten har vi i halvannet år nå hatt fokus på kvalitet gjennom Kvalitetssystem for videregående opplæring i Finnmark. Skolene rapporterer to ganger i året; opplæringskontor og lærebedrifter en gang i året. Alle er fornøyde med arbeidet som gjøres, og mange gode prosesser er satt i gang rundt om.

Grunnen til at politikerne har bestilt Opplæringsutredningen er at de vil se på muligheter til mer hensiktsmessige løsninger for videregående opplæring og om det finnes mer økonomiske måter å drive på. Hva er så galt med å prøve å finne ut om skattepengene brukes best mulig?

Jeg kan godt begå en kvalifisert gjetning når det gjelder Opplæringsutredningen. Jeg tror ikke noen videregående skoler kommer til å bli lagt ned - særlig fordi man vil unngå å ha altfor mange borteboere. Men jeg tror at resultatet for flere av skolene blir at de ender opp med et noe annet fagtilbud enn det de har i dag. Det trenger jo ikke å være en ulempe for ungdommen.

Så jeg skulle ønske at før man går ut og skriver i avisa - uansett hvem man er og hvilken hatt man har på - så sjekker man litt fakta først. Det gir et mer profesjonelt inntrykk. Dessuten er det å gå foran med et godt eksempel for ungdommen; det er viktig å gjøre leksa si...

Helga

Det finnes vel ikke mer naturlig helgesyssel enn dette når man har satt i gang med å lese en finsk roman om selvmord?
All planken er hentet fram fra under hytta. Der har den ligget i minst 15 år. Bildet sier ingenting om den eimen av muse- og røyskattbæsj som åpenbarte seg da vi begynte å dra fram planken... Og i stabelen med bjørkelegger til venstre her bor det en musefamilie - storfamilie med mye innavl... Jeg har foreslått å ta med opp noen av bygdas katter slik at de kan ha fest.

La Vida Es Sueño

What is life? A frenzy. What is life?
A shadow, an illusion, and a sham.
The greatest good is small; all life, it seems,
Is just a dream, and even dreams are dreams.

The Farewell Tour

I går avsluttet vi den årlige skoleturnéen for å diskutere fravær, bortvalg, karakterer og Elevundersøkelsen. (Dvs. helt ferdig ble vi ikke; vi kom oss aldri til Alta sist onsdag pga tåke i Vadsø, og det utsatte besøket der kommer til å gå uten meg i og med at det er lagt til min nestsiste arbeidsdag på Opplæringsavdelinga.)

En av fordelene med skolene våre er at de er så få; åtte videregående skoler og en folkehøgskole. Det gjør at det er lett å skaffe seg oversikt og gå ned på detaljnivå. Den aller største ulempen er avstandene og all tiden det tar å reise.

Siden turnéstart 12. september har jeg tilbrakt 1236 kilometer bak rattet og vært med på ni flyavganger og ankomster. Jeg har opplevd tidens verste flytur pga vind. Jeg vært kraftig forkjølet og trodd ørene mine skulle stryke med ombord i Widerøe.

Jeg har opplevd idyll på kjøreturen gjennom Finland:
Og jeg har møtt noen besynderlige innfødte (?) på turen gjennom Karasjok:
Samtidig har det gått opp for meg at jeg skal slutte i jobben. På noen måter er jeg veldig klar for det, på andre måter ikke. Som skoleeier har jeg i alle fall vært på min siste runde på skolene.
12. oktober er det møte med fagopplæringskontorene. Da skal jeg snakke om årsrapporter og lærlingundersøkelsen. Og takke for meg.
Og plutselig er det over.

Det må seiast

I ly av dagens hendelser og det faktum at jeg i 20 av de årene jeg har levd har leid bolig av et eller annet slag, har jeg lyst til å sitere Husleielovens § 5-6:
"Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas tilsyn eller vedlikeholdsarbeider. Før arbeider som nevnt i § 5-4 påbegynnes, skal leieren ha melding med frist som nevnt i § 9-6 første ledd."

Jeg gleder meg alt til neste gang Forsvarsbygg låser seg inn her uten å si fra på forhånd, uten en gang å ringe på først, for da skal jeg ta på meg mine skolefrøkenbriller og lese høyt fra nevnte paragraf. Det er på dager som i dag jeg er glad for mine 11 år med undervisningserfaring og tilsvarende 11 år med null skrekk for å være ei upopulær hurpe. Forøvrig kan jeg nevne at jeg ennå har til gode å tape en eneste diskusjon om Husleieloven. Faktisk har jeg lenge hatt lyst til å studere juss, og det kan jo fortsatt la seg realisere. Det er alltid morsomt å slå folk i hodet med disse §§...

En liten oppmuntring?

En ny arbeidsuke ligger foran oss. Snart er det lokale lønnsforhandlinger. Hva med å gi en kollega en klapp på ryggen?