Hyttetur om vinteren?

Da jeg gikk på skolen var skidagene en årviss begivenhet. Like årvisst var mitt hat mot nettopp disse skidagene. Allerede da hatet jeg å bli plassert i situasjoner jeg ikke mestret. Skolens skidager har ført til at jeg ikke har hatt ski på beina på mange år. Veldig mange år. Det er ikke noe jeg savner - for å si det sånn... Et typisk eksempel på mislykket pedagogikk?

Nå er det mulig at min aversjon mot skiturer må sees i sammenheng med to momenter: 1. Landsskapet hjemme er det man må karakterisere som ulendt terreng. 2. Jeg har høydekrekk. For jeg sier som Per Inge Torkelsen: "Det er nå vel den lettaste sag av verden å renna fort ner ein bratte bakke. Bakken e jo så bratte at det mesten e fritt fall. (...) Det hadde vært møje merr spennandes og vanskeligt viss det gjaldt å renna seinast muligt. Eller viss du sko renna oppigjøna."

Øst-Finnmark har sånn sett den fordelen at det er kjemisk renset for det jeg vil kalle fjell. Det gjør skigåing enklere. Og det betyr at hytteturer (i teorien) også lar seg gjennomføre om vinteren. Om jeg lar meg overtale til å spenne på meg (lånte) ski denne vinteren gjenstår å se. Men finnmarkinger flest har jo en utpreget sans for mer støyende framkomstmidler. Ikke like idyllisk, men praktisk - brukt på den rette måten...

Julestemning?

Det er snø på bakken. Gradestokken viser et par minusgrader mer enn jeg strengt tatt setter pris på. Det riktige antall luker i adventskalenderen er åpnet. Lørdag formiddag ble brukt til massive julegavekjøp - på impuls. Ettermiddagen i dag har jeg brukt til å pakke inn mesteparten av det jeg kjøpte. I morgen skal det skrives julekort. Og onsdag er det avsted på posten for å få sendt alt avgårde til riktig adresse. Men hvor er egentlig julestemninga? Jeg stresser. Alle julegreiene kommer på toppen av alt annet som skal gjøres... Egentlig har jeg ikke tid til jul akkurat nå. Kan jeg søke om å få den utsatt til slutten av mai for eksempel? Kalenderen min er adskillig ryddigere da. Det kan da ikke være noe galt med å være praktisk?

Julegavene blir stadig dyrere virker det som. Hvorfor det? Uansett om man feirer jul fordi sola snur eller fordi en bråmoden jomfru var skikkelig dårlig på familieplanlegging så ser jeg ikke hvordan det henger sammen med et blodtrykk på 210/120 og brunsvidd kredittkort. Snur sola fortere da? Blir det sommer alt i april? Blir Jesus født på nytt så kjapt at han er kritisk prematur? Hva er greia liksom?

Kan man melde seg ut av julestresset? På samme måte som man melder seg ut av en bokklubb når man har fått velkomstgaven og glansen er borte? For en ting vet jeg; er det noe som definitivt ikke gir meg julestemning så er det butikker overfylt av høylytte kjerringer som iherdig øver på å parkere handlevogner på tvers!

Lønnskamp!

Sport og andre slitsomme greier

Jeg har ikke profil på Facebook. Dermed er jeg heller ikke å finne blant dem som dannet Facebook-gruppa for å fremme republikken Hålogaland som en reaksjon mot at idrettsstyret sa nei til OL i Tromsø i 2018. Jeg har en dårlig nyhet; jeg bryr meg ikke. Første gangen jeg hørte at Tromsø var foreslått som OL-søker trodde jeg det var en vill ide fra en særdeles fuktig fest. Det tror jeg fortsatt. Og når man liksom begynner å håpe at maset er over, så begynner de pinadø på nytt; nå skal Tromsø prøve å få OL i 2022. Det var dette med å innse et nederlag og komme seg videre...

Men selvfølgelig er det meg det er noe galt med! For er det en ting Tromsø virkelig trenger så er det 8 ishaller. Må ha det, bare må ha det!! Tenk på gjenbruken! Vekk er korridorpasientene; de blir nå ishallpasienter. Hvilke stordriftsfordeler! Hva med utforløypene ned Tromsdalstinden? Siden man likevel må hogge ned skogen der, kan man asfaltere løypetraseene når våren kommer, og dermed kan både rullestolbrukere og barnevogntrillere komme seg opp på fjellet. Inkluderende samfunn er jo helt i tråd med diskrimineringsloven som kommer 1.1.2009. Og 4 felts motorvei til Kaldfjorden har man jo hatt behov for siden krigen. Joda, det er helt klart meg det er noe galt med!

Så mens jeg venter på Tromsø 2038 eller hva det nå blir, kan jeg kose meg med andre meningsfulle sportslige sysler som for eksempel å se en fotballkamp på TV. Det er nemlig ingenting som er bedre enn akkurat det når man er sliten etter en hard uke på jobb, og synker sammen i sofaen mens man lurer på hva som egentlig er galt med verden. For hva er da mer naturlig enn å se på 22 ekstremt overbetalte pappagutter springe etter en og samme ball? Hvordan i all verden er det mulig å tjene så mange penger når jobben din består av å springe etter en ball?!?! Men det er selvfølgelig meg det er noe galt med. Helt klart. Ingen tvil om det!

USAs historie

Et lite apropos til valget...

Hattebutikk

I dag har jeg vært fylkeskommunen. En smule uvant... Folk peker på meg, og kaller meg fylkeskommunen. Hvem? At det var? Jeg sliter litt med hattebutikken min. Da jeg var tillitsvalgt forrige skoleår opplevde jeg flere ganger at jeg personlig var dypt uenig med den tillitsvalgte. Og som fylkeskommunen har jeg flere ganger opplevd at norsklæreren i meg er dypt uenig med rådgiveren i meg. Det skal liksom ikke være enkelt.

En annen ting som jeg prøver å venne meg til er at ofte når jeg reiser rundt på seminarer og konferanser er det ikke usannsynlig at jeg er en av de som skal bidra... Det var mye mer komfortabelt å være vanlig deltaker og kunne sitte i egne tanker på bakerste benk...

Jeg kan ikke unngå å ta med et aldri så lite gullkorn fra min dag som fylkeskommunen: "Intet ansvar er så stort at man ikke kan løpe fra det."

Dagens studenter